Hvem er sårbare for radikalisering?

Det finnes flere fellestrekk blant de som er villig til å bruke vold for å fremme ideologiske, politiske eller religiøse synspunkt. Utenforskap er et av dem, og det kan være mange grunner til at noen faller utenfor. Eksempler er dårlig familieøkonomi, kriser, vold eller overgrep, frafall fra skole og arbeid, eller vansker med venner eller familie.

Mening, tilhørighet og samhold er viktig for deltagelse i ekstreme grupper, på samme måte som det er sentralt for å engasjere seg i politikk, frivillighetsarbeid og andre samfunnsnyttige aktiviteter. Av de som har reist ut fra Norge som fremmedkrigere er det flest gutter, og mange av dem har hatt et ønske om å gjøre en forskjell. Det kan være engasjerte ungdommer som ikke finner riktig arena for å bidra, og som føler seg utenfor og mislykkede. De strever gjerne på skolen og mangler kvalifikasjoner som gjør dem attraktive på jobbmarkedet. Urettferdighet er ofte sentralt. Andre sårbarhetsfaktorer kan være rus og kriminalitet, problemer hjemme og mangelfull omsorg.

De synes verden er urettferdig og søker mening. De vil skape forandring, men det er vanskelig å bidra til politisk forandring uten å vite hvordan. Urettferdigheten de opplever kan gjøre dem sinte og sårbare for radikalisatorer.

SLT-koordinator Tone Faale, Sarpsborg

Tilhørighet i ekstreme grupper kan være en måte å komme seg ut av uheldige miljøer preget av rus og kriminalitet, og finne ny mening og tilhørighet. PST har sett på bakgrunnen til nordmenn som har søkt seg til ekstreme islamistiske miljøer. Undersøkelsen viser at det er et multi-etnisk fenomen preget av unge menn med:

  • lav utdannelse
  • kriminell erfaring
  • uten arbeid

Over halvparten har innvandret til Norge i barne- og ungdomstiden, og omkring 1 av 5 har mistet en eller begge foreldrene før voksen alder. Mange har vært involvert i kriminalitet og har frafall fra videregående skole, noe som antyder at utenforskap og vanskelig barndom gjør ungdom sårbare for radikalisering. Svak tilknytting til arbeidslivet kan øke følelsen av utenforskap ytterligere og gi svekket tilhørighet til Norge og det norske samfunnet.

Det er mye lettere å dra ut hvis du allerede kjenner noen som har reist til Syria. Lisleby gaten i Fredrikstad er et godt eksempel på dette, hvor 7 unge menn som kjente hverandre reiste ut som fremmedkrigere.

Belinda Ekornås, RVTS Øst

Rekrutteringsarbeid skjer gjerne via internett og sosiale medier for både islamistiske og høyreekstreme grupper. Likevel er direkte kontakt ofte nødvendig for rekruttering, og i de fleste radikaliseringsprosesser er venner, bekjente og det sosiale miljøet sentralt.