Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.

Konspirasjonsteorier er troen på at grupperinger gjennom skjulte sammensvergelser setter seg som mål å ødelegge for oss selv og våre egne. Dette tankesettet tar utgangspunkt i at ingenting er slik det fremstår, ingenting skjer tilfeldig og alt henger sammen. Innbakt er en uttalt mistro til autoriteter og at mediene er et verktøy for en dominerende samfunnselite, som bevisst skjuler sine egentlige hensikter og sannheten. Politiske og religiøse bevegelser som er kjent for ideologisk motivert voldsbruk, forfekter som oftest konspirasjonsteorier.  

Islamistiske ekstremister vil hevde at Vesten er vantro, mens høyreekstremister truer med at muslimer vil ta over Europa. Konspirasjonsteorier med tilhørende fiendebilder styrker en opplevelse av tilhørighet, samhold og identitet hos mennesker som føler seg marginalisert. 

Irrasjonelt

Tankegodset kan ofte fremstå som irrasjonelt. Det henger sammen med at konspirasjonsteorier ikke springer ut av rasjonell sannhetssøken, men av en opplevelse av fare og utrygghet. Utryggheten kan ha rot i en virkelighet preget av sosial uro, fremtidsfrykt og mistro til autoriteter. Derfor ser vi ofte at usikre tider gir særlig gode vekstvilkår for konspirasjonsteorier. Teoriene gir retning til følelser av avmakt, frustrasjon og sinne i grupper av befolkningen.

Fiendebilder

Likesinnede kan samles om felles fiendebilder på nettet. Under gitte omstendigheter kan disse bidra til å legitimere og øke risikoen for bruk av vold og terror. Konspirasjonsteoriene bygger på fiendebilder som tar ulike former. Teoriene gir enkle forklaringer og en bekreftelse på et polarisert verdensbilde: mennesker er enten venn eller fiende, offer eller overgriper, korrupte eliter eller vanlige folk.

Møt med undring 

Måten du svarer eller møter konspirasjonsteorier på kan avgjøre om mulighetsvinduet lukkes eller forblir åpent. Utsagn som «jødeutryddelsen fant aldri sted» eller «vesten vil drepe Islam» kan oppleves som provoserende, irrasjonelle og dumme. Som mottaker kan man reagere med sinne, avvisning eller fylles av et behov for å debattere eller argumentere. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt. Vedkommende vil forsvare sitt syn og etter hvert betrakte deg som irrelevant – du blir en av de andre.

Undring og spørsmål som «hva gjør at du tenker sånn?», «hvor har du fått denne kunnskapen fra?» og «kan vi sammen se litt nærmere på det?» kan bidra til at personen blir mer mottakelig for nye innspill og ny forståelse. Synet og forklaringen som konspirasjonsteorier gir endres ikke gjennom en samtale alene. Endring skapes gjennom gjentatte meningsutvekslinger og nye relasjonelle erfaringer. Vår iver etter å hjelpe eller forklare hva sannheten egentlig er, kan påvirke relasjonen negativt og dytte vedkommende lengre ut i et utenforskap han eller hun allerede er en del av.

Relaterte artikler

Livet etter hatet

Tidligere var han en voldsmann og skinhead. Nå reiser Arno Michaelis verden rundt for å få ungdom til å velge andre veier enn hat og vold.
Foto: Cynergi

– Endelig fant jeg tilhørighet

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. –Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.