Hopp til innholdet

Radikaliseringsprosesser kjennetegnes av en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning. Virkelighetsforståelsen endres, slik at situasjonen oppleves som så akutt og alvorlig at voldshandlinger blir nødvendige og rettferdige.

Radikalisering kan være rettet mot høyre eller venstresiden. Den kan være styrt av ideologi, politikk eller religion. Radikalisering handler om at personer gradvis tar avstand fra samfunnets demokratiske prinsipper og samtidig rettferdiggjør bruk av trusler og vold for å nå sine mål. Vold som blir begått med ideologiske, religiøse eller politiske mål betegnes som voldelig ekstremisme.

Radikaliseringstunnel

Radikaliseringsprosessen kan beskrives som en reise gjennom en tunnel. Prosessen igangsettes ofte av psykologiske faktorer som sterke følelser og søken etter sosial tilhørighet.

I tunnelen blir individet utsatt for en snever og ensidig verdensoppfatning. Hvis personen fascineres av og aksepterer det ekstreme budskapet, lokkes vedkommende lengre inn. Under reisen blir individet gradvis utsatt for mer spisset og personlig tilpasset propaganda. Aktiv deltakelse på virtuelle eller fysiske møteplasser kan bringe personen enda et steg lengre inn i tunnelen. I tunnelen kan personen bli utsatt for større eller mindre grad av press og påvirkning fra enkeltpersoner og miljø.

Reisen kan resultere i planlagt eller impulsiv voldshandling. Ikke alle reiser igjennom hele tunnelen, men stopper opp eller snur. Farten vil variere fra person til person.

Kjennetegn ved radikaliseringsprosesser:

Veien inn

Veien inn kan være kort eller lang, svingete eller bratt. Alle forløp er individuelle og vil variere i tid og innhold. Mennesker søker seg ikke til destruktive og udemokratiske miljøer først og fremst på grunn av ideologi eller politikk. Det handler ofte om sterke følelser og et ønske om tilhørighet.

Ulike faktorer kan alene eller sammen bidra til at mennesker søker mot det ekstreme. En fellesnevner er ofte marginalisering eller utenforskap.

«Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap.»

Kimmie Åhlen, tidligere høyreekstremist

Kunnskap om veier inn er viktige, både for å kunne forebygge, og for å hjelpe mennesker ut. Denne kunnskapen oppnås gjennom dialog. Vi må forstå hvilke push-faktorer som bidrar til at noen faller utenfor, og hvilke pull-faktorer det ekstreme miljøet tilbyr den enkelte.

Radikalisering følger ingen oppskrift med fastsatte ingredienser. Stol på magefølelsen din. Del og drøft din bekymring med andre. Det kan gjøre det lettere å forstå situasjonen og iverksette tiltak.

Behov for kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.

Relaterte artikler

"Det finnes grobunn for ekstremisme i alle religioner"

– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.

Høyreekstremisme

Dagens norske høyreekstreme miljøer består i hovedsak av godt voksne personer. I tillegg har mye av aktiviteten flyttet seg fra gata til data. Dette er noen av trendene innen norsk høyreekstremisme.