Radikaliseringsprosesser kjennetegnes av en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning. Virkelighetsforståelsen endres, slik at situasjonen oppleves som så akutt og alvorlig at voldshandlinger blir nødvendige og rettferdige.
Radikalisering kan være rettet mot høyre eller venstresiden. Den kan være styrt av ideologi, politikk eller religion. Radikalisering handler om at personer gradvis tar avstand fra samfunnets demokratiske prinsipper og samtidig rettferdiggjør bruk av trusler og vold for å nå sine mål. Vold som blir begått med ideologiske, religiøse eller politiske mål betegnes som voldelig ekstremisme.
Radikaliseringstunnel
Radikaliseringsprosessen kan beskrives som en reise gjennom en tunnel. Prosessen igangsettes ofte av psykologiske faktorer som sterke følelser og søken etter sosial tilhørighet.
I tunnelen blir individet utsatt for en snever og ensidig verdensoppfatning. Hvis personen fascineres av og aksepterer det ekstreme budskapet, lokkes vedkommende lengre inn. Under reisen blir individet gradvis utsatt for mer spisset og personlig tilpasset propaganda. Aktiv deltakelse på virtuelle eller fysiske møteplasser kan bringe personen enda et steg lengre inn i tunnelen. I tunnelen kan personen bli utsatt for større eller mindre grad av press og påvirkning fra enkeltpersoner og miljø.
Reisen kan resultere i planlagt eller impulsiv voldshandling. Ikke alle reiser igjennom hele tunnelen, men stopper opp eller snur. Farten vil variere fra person til person.
Kjennetegn ved radikaliseringsprosesser:
Radikaliseringsprosesser varierer i tid og innhold. Noen personer bruker flere år og utøver aldri vold, mens andre kan utøve ekstremistisk vold etter uker eller måneder. Ikke vent og se. Utforsk og del din bekymring.
Søken etter sosial tilhørighet, identitet, mening og beskyttelse er sentrale faktorer og pådrivere i starten av mange radikaliseringsprosesser.
Kontakt med en radikalisator, som motiverer eller inviterer inn i et ekstremt fellesskap, kan akselerere radikaliseringsprosessen ytterligere. Personen og budskapet han eller hun formidler kan gi en opplevelse av tilhørighet, trygghet og mening. Det kan forekomme større eller mindre grad av press eller overtalelse. Enkelte prosesser igangsettes ved at en eller flere radikalisatorer tar kontakt, “groomer” eller på annen måte inviterer inn i et fellesskap. Starten av prosessen kan kjennetegnes av frivillighet og selvstendighet, men kan gradvis erstattes av tvang, trusler eller krav til lojalitet.
En radikaliseringsprosess er ikke avhengig av fysiske møter. Radikalisering kan skje på nettet, på sosiale medier og i chatterom. Relasjoner på nettet kan være like betydningsfulle som fysiske vennskap, og bør derfor likestilles.
Det kan være perioder der tvil gjør personen usikker. I andre perioder eskalerer prosessen og overbevisningen er stor. Vår innflytelse er alltid størst i starten av en prosess og når personen er i tvil og kjenner usikkerhet.
Veien inn
Veien inn kan være kort eller lang, svingete eller bratt. Alle forløp er individuelle og vil variere i tid og innhold. Mennesker søker seg ikke til destruktive og udemokratiske miljøer først og fremst på grunn av ideologi eller politikk. Det handler ofte om sterke følelser og et ønske om tilhørighet.
Ulike faktorer kan alene eller sammen bidra til at mennesker søker mot det ekstreme. En fellesnevner er ofte marginalisering eller utenforskap.
«Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap.»
Kimmie Åhlen, tidligere høyreekstremist
Kunnskap om veier inn er viktige, både for å kunne forebygge, og for å hjelpe mennesker ut. Denne kunnskapen oppnås gjennom dialog. Vi må forstå hvilke push-faktorer som bidrar til at noen faller utenfor, og hvilke pull-faktorer det ekstreme miljøet tilbyr den enkelte.
Radikalisering følger ingen oppskrift med fastsatte ingredienser. Stol på magefølelsen din. Del og drøft din bekymring med andre. Det kan gjøre det lettere å forstå situasjonen og iverksette tiltak.
– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.
Dagens norske høyreekstreme miljøer består i hovedsak av godt voksne personer. I tillegg har mye av aktiviteten flyttet seg fra gata til data. Dette er noen av trendene innen norsk høyreekstremisme.
