Fotballtreneren: – Tenkte aldri på Hassan som terrorist

Han skjønner det fortsatt ikke. At en av gutta på fotballaget hans, blide og hyggelige Hassan Dhuhulow, ble terrorist.

Per Larsen - fotballtrener

– Det er helt ubegripelig at han kunne finne på noe sånt, sier fotballtrener Per Larsen. – Jeg satt på jobben da jeg fikk høre at en av terroristene var fra Larvik. ”Det var snodig”, tenkte jeg – og begynte å sjekke avisene. Man kunne ikke kjenne igjen ansiktene på bildene, men jeg så det på beinstillinga. At det måtte være Hassan. For han var så kalvbeint, sier Per Larsen i dag. – Hvordan var det å oppdage det? – Nei, det var fælt. Det var ille. Jeg fortalte det til mine nærmeste – sa jeg var sikker på at det var Hassan.

Samboeren min skjønte det heller ikke. Hun sa: ”Han som var så blid og hyggelig!” Nei, det er bare trist. Norsk-somaliske Hassan Abdi Dhuhulow (23) er en av fire Al-Shabab-terrorister som går fra rom til rom og henretter uskyldige barn, kvinner og menn på Westgate kjøpesenter i Nairobi. Terrorangrepet i Kenya skjer i dagene mellom 21.-24. september 2013. 67 mennesker blir drept, 200 blir såret.

Mye alene
– Hvorfor akkurat ham? Hvorfor Hassan? Det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger. Men jeg har ingen svar, sier  Larsen som var fotballtrener for Hassan da han som 13 og 14 åring spilte for Halsen IF i Larvik. Larsen forteller: – I utgangspunktet var Hassan en blid og positiv gutt. Men han hadde det vi kaller for en kort lunte. Han var nok ingen spesielt god fotballspiller. Han var stor og kraftig, og så hadde han et litt underlig løpesett. Lagkameratene skjønte fort at han var hissig og de syntes det var moro å erte ham. For da ble han sinna. Derfor tok jeg i starten en samtale med de andre på laget, og så en prat med Hassan. Jeg sa at vi er i et miljø der vi tar hensyn til hverandre. Etterpå var det ikke noe problem. Hassan er ni år gammel da han kommer fra krigsherjede Somalia til Norge. Han bor hos slektninger i småbyen Larvik. Han passer ofte familiens barn og han går med avisen. Han jobber hardt på skolen. Men han er mye alene.

Hassan begynner på fotballaget og treneren har fått vite at gutten kanskje ikke har det så lett. – Jeg kjente litt til bakgrunnen, og visste at familien hadde dårlig råd. Da alle i gruppen vår hadde fått nye treningsdresser, hadde ikke Hassan penger til det. Han som var oppmann den gangen og jeg syntes det var litt ille, så vi gikk sammen og spleiset på en treningsdress. Hassan var veldig stolt av den dressen, og han gikk med den bestandig.

Burde ha en strategi
Gutten slutter med fotball da han begynner på videregående. Men Larsen støter likevel ofte på ham: – Vi bodde ikke så langt fra hverandre, og jeg møtte ham ofte tilfeldig på gaten. Vi slo av en prat. Han var like blid og hyggelig. Men på videregående går Hassan gradvis gjennom en forandring. Fra 2006 til 2008 legger han ut over 2500 innlegg på internett. Innleggene handler om alt fra helt trivielle ting til ekstremistiske tanker om vold og jihad. – Merket du noe til endringene? – Nei, ikke i væremåten hans. Men jeg stusset over klesdrakten når jeg traff ham: Kjortel og kalott. Likevel tenkte jeg aldri at det var grunn til bekymring. – Er det noe idrettsmiljøet kunne ha gjort annerledes? – I ettertid ser jeg at det kanskje hadde vært en fordel å finne ut av hvorfor Hassan sluttet med fotball. Den gang tenkte jeg grunnen var at han hadde innsett at han ikke var så god. Men det burde jeg ha sjekket ut nærmere. Det bør andre fotballtrenere tenke på.

– Hva kan klubbene gjøre for å forhindre at sånt skal skje igjen? – Vi burde ha en strategi. Mange klubber har spillere fra flere kulturer. Ikke alle fotballtrenere kan så mye om forebygging av ekstremisme. Kanskje det hadde vært lurt å leie inn ekspertise for å gi trenerne den kunnskapen? Men det koster penger, og penger er det ikke mye av i idrettslagene.