Ekstremistiske miljøer byr på bekreftelse

Voldsutøvere har ofte selv blitt utsatt for vold. Der avmakten får dem til å kjenne seg redde eller triste, kan volden gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 21.37.16

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Som gruppe har voldsutsatte en forhøyet risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. I ungdomstiden kan voldserfaringen vise seg i deltagelse i gjengmiljøer, bruk av vold i det offentlige rommet, eller ovenfor kjærester og venner.

Å leve med vold kan forstås som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Voldserfaringen rammer mange psykologiske funksjoner; som evnen til å regulere egne følelser, evnen til å fungere i nære relasjoner og evnen til å mentalisere. Overlevelseshjernen har blitt prioritert over læringshjernen.

Mangler beskyttelse og bearbeiding
Som voldsutsatt har man opplevd å ikke ha kontroll, bli utsatt for andres krenkelser, og ikke kunne gjøre noe med det: Man har opplevd avmakt. For barn som utsettes for enkeltstående traumer som f.eks en trafikkulykke, vil beskyttelsen fra foreldre underveis og etterpå være sentral for heling. Denne beskyttelsen mangler for barn som opplever vold i familien. Den relasjonen som skulle beskytte er den farlige. Dermed har ikke barna noen å vende seg til for hjelp eller støtte ved fare. Resultatet blir frykt uten løsning. Barn som utsettes for vold har grunnleggende vansker med å regulere følelser, oppmerksomhet og atferd og får dårligere psykisk helse og dårligere selvfølelse. Verden kan oppleves som svart/hvit: Enten slår du, eller så blir du slått.

Spesialpsykolog Ane Simonsen mener voldsofre lett kan gå inn i en sort-hvitt tenkning

Marginalisering forsterker volden
Mange barn utsatt for vold snur opplevelsen av avmakt til en opplevelse av makt gjennom bruk av vold når de blir ungdom eller voksne. Der avmakten fikk dem til å kjenne seg redde eller triste, kan volden gi dem en følelse av makt og styrke, og kontroll over situasjonen. Dette kan kjennes berusende og godt, og forsterkes av at de faktisk får viljen sin igjennom. Gjennom å snu voldsrollene får ungdom en kraftig erfaring med effektiviteten av egen vold mot andre. Mange har ikke lært andre måter å løse konflikter på enn ved voldsbruk.

Andre faktorer kan også forsterke voldsbruken. En av de mest sentrale dreier seg om mangel av identitet og tilhørighet. Vold i familien kan medføre isolasjon og marginalisering fordi volden kommer imellom barnet og omverden på mange måter. Flere ting kan bidra til å skape utenforskap og gjøre barn og unge ensomme: Alt fra å ikke bli fulgt til fotballtrening til å måtte lyve om hvorfor venner ikke kan bli med hjem.

I tillegg til behovet for tilhørighet trenger alle mennesker å føle seg beskyttet og trygge. Unge foretrekker tilhørighet i en gjeng, heller enn å stå alene. Der kan de oppnå tilhørighet, identitet, beskyttelse og mulighet for hevn i et sosialt fellesskap. Slik får de flere behov tilfredsstilt samtidig. Storsamfunnet kan ha vanskelig for å forstå hvorfor noen vil være medlem av en slik gruppe, men for ungdommene kan det føles som om dette er det eneste stedet de hører til og hvor de aksepteres som de er.

Mange føler at de gjenoppretter sin egen verdighet når de bruker vold. Det å bli en voldsutøver kan markere en snuoperasjon fra å være en som andre kan krenke til å bli en som markerer egne grenser og ikke finner seg i å bli herset med. Da er det ikke så farlig å bli fryktet eller hatet. Fryktrespekt er bedre enn ingen respekt.