Ungdomstiden: «Hjerne under ombygging»

Under svangerskap og i tidlig barndom bygges hjernen vår og det skjer enorme endringer. Nyere hjerneforskning viser at vår hjerne ikke er ferdigutviklet før vi er 23-25 år gamle. En hjerne under ombygging kan gjøre ungdom og unge voksne sårbare for radikalisering.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 09.48.20
«Jeg må gjøre noe nå» Jasmin 17 år

Den delen som ferdigstilles sist er våre fremre hjernestrukturer, frontallappene. De kalles ofte for hjernens «administrerende direktør». Disse delene styrer blant annet vår evne til vurdering, impulskontroll, sinnemestring, organisering, planlegging og risikovurdering. I aldersspennet 10-23 år skjer det en betydelig omstrukturering i hjernen. Denne fasen preges ofte av en ubalanse mellom et overopphetet følelsessystem (limbisk system) og et underutviklet vurderingssystem (frontal cortex). Dette kan forklare hvorfor ungdom har en tendens til å reagere «på følelser» uten å tenke langtidskonsekvenser av sine handlinger.

I et eksperiment ved Harvard University viste psykologi professor Deborah Yurgelun-Todd hvordan ungdomshjernen og voksenhjernen håndterer samme påvirkning ulikt. I forsøket ble voksne og ungdom presentert for bilder som viste sjokkerte voksenansikt. Bilder av hjernen viste at ungdom i hovedsak brukte strukturer forbundet med følelser og instinktive reaksjoner, amygdala. Voksne derimot brukte områder sentrale for planlegging og konsekvenstenkning, frontal cortex.

Eksperimentet kan indikere at ungdom og unge voksne har en mer følelsesstyrt og impulsstyrt hjerne sammenliknet med voksne.

Unge hjerner påvirkes lettere av ekstremistisk propaganda, som ofte spiller på følelser. Risikoen for uheldig atferd eller dårlige veivalg øker hvis disse følelsesopplevelsene repeteres. Radikaliseringsprosessen kan skje over tid, men kan også oppstå plutselig. Hos ungdom som søker til ekstremistiske miljøer, kan man ofte se at de handler før de tenker, og at en grundig vurdering av risiko og langtidseffekt mangler.

Hvordan bidra til endring
Ny forskning på hjernen gir også håp om endring. Hjernen er plastisk og påvirkes av det miljøet den befinner seg i.

Forsøk på å skape endring ved å fordømme uheldig atferd og dårlige veivalg vil ha begrenset effekt. Det å påpeke feil og mangler vil ikke føre til bedre planleggingsevne eller impulskontroll. Veiledning på en forståelsesfull måte der hensikten er å roe ned følelsessystemet og skape rom til diskusjon og refleksjon om alternative løsninger er mer hensiktsmessig. Ved å støtte, skape struktur og oversikt gjennom å «fungere som ungdommens frontallapp» kan vi som hjelpere skape endring og bistå personen med å ta kloke veivalg. Det kan handle om å hjelpe en person til å utsette valg eller avgjørelser basert på følelser og forsterke ungdommens egen konsekvenstenkning.

For at positive endringer skal forekomme må erfaringer gjentas mange ganger og på ulike arenaer. Den ene gode hjelperen er ikke alltid tilstrekkelig. Hjelp bør settes inn på alle de arenaene personen er del av.