«Vi burde ha sett det!»

Hvordan vurdere risiko? Hva kan gå galt? Hvor stor er sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe? Intuitive og analytiske tilnærminger kan gi oss svar.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 23.39.29

Det å forutsi menneskelig atferd er vanskelig. Beregninger av hvor langt en person har kommet i sin radikaliseringsprosess, eller om han/hun er villig til å bruke vold for å oppnå sine mål, er utfordrende. Gjennom forskning vet vi at det er flere faktorer som kjennetegner personer som er i fare for å bli radikalisert, eller allerede er del av ekstremistiske nettverk. Kunnskapsgrunnlaget er likevel ennå lite og forskningsresultatene er ikke entydige.

For å kunne gjøre gode vurderinger behøves god informasjon om en person, fra så mange kilder som mulig. Gode vurderinger danner grunnlaget for å kunne utarbeide sannsynlige risikoscenarier: Hva kan gå galt, hvor galt kan det gå og hva kan vi gjøre for å redusere risikoen. Målet er å kunne vurdere og håndtere risiko på en systematisk måte.

Intuitiv og analytisk tilnærming av fare

I hverdagen vil mange av oss gjøre slike vurderinger intuitivt. Vi oppfatter en situasjon, gjør en rask vurdering og handler deretter. Under bilkjøring, for eksempel, fattes mange beslutninger ut fra en kompetanse som bygger på erfaring og opplæring i å kjøre bil. Den opplæringen er igjen basert på kunnskap om hva som er viktige risikofaktorer i trafikken, men siden vi har liten tid til å gjøre disse vurderingene må denne kunnskapen være mest mulig intuitiv og automatisert.

I den analytiske metoden gjøres risikovurderingen ut fra kjente risikofaktorer og vi bruker tid på å gjøre en grundig vurdering av hva som kan gå galt.

Vi kan bruke dette prinsippet når vi skal vurdere om en person er i risiko for å utøve vold eller ikke. Det er utarbeidet sjekklister som inneholder oversikter over risikofaktorene – SPJ-instrumenter (Structured Professional Judgement). Sjekklister er i dag utarbeidet for en rekke ulike typer risikovurderinger; SARA – partnervold, SAM – «stalking», HCR-20 – voldsrisikovurdering, SVR-20/RSVP – risiko for seksualisert vold, PATRIARK – risiko for æresrelatert vold. Det er i tillegg utviklet egne versjoner for vurdering av risiko hos ungdom.

Sjekklister brukes for å hente informasjon under arbeidet med å gjøre en risikovurdering. I arbeidet med å gjøre risikovurderingen henter vi inn informasjon om historien til den personen vi er bekymret for. Viktige hendelser i fortid og hvordan situasjonen er nå, kan danne grunnlag for våre vurderinger om framtiden. For å få et godt nok grunnlag for å undersøke risiko, trenger vi å hente inn informasjon fra ulike kilder. Samtaler med den det gjelder og nettverket rundt er vårt viktigste verktøy.