Personer som er eller står i fare for å bli radikalisert kan ha behov for tett og individuell oppfølging. Mentor er en trygghetsperson som kan gi støtte ved å aktivere, motivere, veilede, utfordre og bidra til refleksjon.

Målet er at en frivillig relasjon etableres mellom mentor og den man er bekymret for, med hensikt å forebygge radikalisering og ekstremistisk vold. Opplevelsen av at noen lytter og er oppriktig nysgjerrig, vil være en viktig støtte til refleksjoner og gi åpning for endring.

I filmen: Yngve Berland, mentor og sosionom ved utekontakten i Bergen.

Viktig bindeledd

Hjelpeapparatet kan for noen fremstå som uoversiktlig og utfordrende. Mentor har kjennskap til det offentlige systemet og kan fungere som en los, et bindeledd mellom personen som får oppfølging og andre offentlige tjenester. Personer som er eller står i fare for å bli radikalisert kan også ha uheldige erfaringer fra tidligere hjelpetiltak og lav tillit til offentlige tjenester. Mentor kan redusere mistillit ved å nyansere bildet, øke opplevelsen av trygghet og "fremsnakke" ulike hjelpeinstanser.

Ingen mentorløp er like

Mentoroppfølgingen er fleksibel og tilpasset brukers behov og funksjon. Fleksibiliteten bidrar til at mentor raskt kan danne seg et helhetlig bilde av funksjon, utfordringer og mestringsarenaer. Veien dit er ulik. Hvert forløp må skreddersys den enkelte. Innholdet av oppfølgingen vil derfor variere. Rollen som mentor vil kunne innebære alt fra å hjelpe til bolig, utdanning, helsetjenester til å finne på ting sammen som å gå på bowling eller café.

I noen forløp er religion, ideologi eller politikk et sentralt og gjentagende samtaletema, i andre tar det lite eller ingen plass. Mange av de som følges opp opplever utenforskap, har få trygge relasjoner, føler lite mening og mestring. Mentorens oppgave er å møte disse utfordringer gjennom samtale og aktivitet.

Kjennetegn ved mentorordning:

Organisering

Behovet for mentor bør vurderes, og bør følges opp av et kommunalt eller regionalt tverrfaglig team. Det finnes mange ulike måter å organisere en mentorordning på. Noen kommuner har egne mentorbanker, definerte personer og team for utvelgelse og oppfølging av mentorer. Andre kommuner er del av en større regional struktur.

Mentorer jobber på mange ulike arenaer, ofte alene og utenfor normal arbeidstid. Det er derfor viktig å skape arenaer der mentorer kan samles for å oppleve kollegafelleskap, drøfte, gi tips og råd. For at mentorer skal kunne gi god hjelp og oppfølging er det avgjørende at han eller hun er del av en definert struktur, navngitte personer som har ansvar for oppfølging, ivaretakelse og koordinering.

I filmen: Elisabeth Harnes (spesialkonsulent ved RVTS Vest), Pål Tore Haga (radikaliseringskontakt ved Vest politidistrikt) og Wenche Holdus (fagleder ved barnevernstjenesten i Porsgrunn kommune og mentor i mentornettverket i Vestfold og Telemark).

Mentors sikkerhet bør vurderes fortløpende. Hvor, når og hvordan møtene skal gjennomføres er spørsmål som må inkluderes i en slik vurdering. Før igangsettelse bør gjøres en vurdering på om mentor er riktig tiltak og om det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Tiltaket bør ikke igangsettes hvis personen oppfyller kriteriene for alvorlig psykisk sykdom, omfattende rusmisbruk og har et pågående voldsproblem.

I filmen: Marianne Borgan, leder for mentorordningen i Oslo kommune.

Støtte til mentorarbeid?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.