For å kunne forhindre ekstremistisk vold og forebygge radikalisering er deling av informasjon viktig. Lovgivningen om taushetsplikt utgjør et rammeverk og er en veiviser for god og hensiktsmessig informasjonsdeling. Plikten viser ikke kun til begrensninger, men også muligheter for deling av informasjon.

Mange har kjent på en usikkerhet knyttet til deling av andres personlige opplysninger og hvilken informasjon man kan eller skal gi videre. Lovene om taushetsplikt og unntakene gjør det mulig å snakke i fortrolighet, slik at de som trenger hjelp våger å dele riktig informasjon.

I filmen: Svein Dahle, spesialrådgiver ved NAV Grunerløkka i Oslo.

Taushetsplikt gir trygghet

Taushetsplikt er grunnleggende viktig for tilliten mellom mennesker og systemet i samfunnet vårt. Lovene skal både ivareta personvern og relasjonen mellom personer og offentlige hjelpeinstanser. Alle skal være trygge på at opplysninger ikke kommer på avveie eller blir misbrukt. Det finnes allikevel en rekke unntak som vi bør være oppmerksomme på. Dette gjelder spesielt plikten til å avverge alvorlig kriminalitet eller når folk er til fare for seg selv eller andre, for eksempel ved bekymringer for ekstremistisk vold og terror. Informasjonsdelingen er da hjemlet i avvergeplikt eller opplysningsplikt.

I tillegg til disse unntakene er det også viktig å være bevisst på hvordan man kan samarbeide uten å dele personlig informasjon. Anonyme drøftinger er en måte å dele opplysninger på, uten å bryte personvern og taushetsplikt. Informasjonen deles uten detaljer som gjør personen identifiserbar. Potensielle identifiserbare markører, som for eksempel alder og yrke, kan unngås eller byttes ut for å sikre anonymitet. Kunnskap om hverandres rutiner, prosedyrer og grunnlag for vurderinger kan også være en kilde til informasjon. For eksempel kan kjennskap til rutiner for innleggelse og utskrivning innenfor tvunget psykisk helsevern gi relevante opplysninger til enkeltsaker uten at taushetsplikten brytes.

Samtykke

Samtykke gjør det mulig å dele relevant personlig informasjon med samarbeidspartene. Samtykket skal være konkret, spesifikk, relevant og hensiktsmessig. Bli enig om hva, med hvem og hvordan informasjonen skal deles. Uttrykk din bekymring og begrunn ditt behov for å dele informasjon med andre. Dette vil gi personen struktur og forutsigbarhet, samtidig som han eller hun vil føle seg forstått og ivaretatt.

Rett og plikt til informasjonsdeling 

Forstå hverandres roller 

Lovverket om taushetsplikt og unntakene vil variere ut ifra yrke, tjeneste og funksjon. For eksempel er helsepersonell underlagt strengere regler enn politi. For informasjon om hvilke plikter og unntak du er underlagt, les: Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. En veileder (2021).

Ulik praksis og regelverk kan gjøre samarbeid utfordrende. Noen tjenester kan be om mer informasjon enn hva samarbeidende aktører har lov til å gi. Aktører kan også tilbakeholde informasjon grunnet lav tillit til hvordan denne blir behandlet i andre tjenester. Taushetsplikten kan også forstås og praktiseres ulikt innenfor samme etat, organisasjon eller tjeneste. Drøft hvordan taushetsplikten praktiseres på din arbeidsplass. Sett temaet på agendaen i enkeltsaker og på fagmøter.

Drøfte med RVTS?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.