Skolehelsetjenesten: «Viktig å følge med»

Hva kan skolehelsetjenesten gjøre for å forebygge radikalisering? – Ofte har elevene behov for å snakke om det som oppleves som vanskelig i livet, sier Rita Danese ved Dønski videregående skole i Bærum. I Bærum kommune har folk det gjennomgående bra. Her har mange høy utdanning og god økonomi. Samtidig er det noen som faller utenfor. For enkelte kan lav sosioøkonomisk status også gi en sårbarhet som i verste fall kan bidra til å øke risikoen for radikalisering.

Erik og Mari

Utenforskap
– Ingen ønsker å falle utenfor, men noen opplever dessverre det. Vi ser det skjer med ungdom enten de er etnisk norske eller har minoritetsbakgrunn, sier Rita Danese. Hun er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, og har en halv stilling i et psykisk helseteam for ungdom. I tillegg deler hun og en helsesøsterkollega en hundre prosent stilling på Dønski videregående skole.

– Det kan være flere grunner til at noen føler seg marginalisert. Dårlig økonomi, arbeidsløshet og lav utdanning hos foreldre kan være elementer som bidrar til at enkelte føler et utenforskap.

Noe av det aller verste er skamfølelsen som er knyttet til dette. For det er skambelagt å ikke kunne klare seg i et så veldrevet samfunn som Norge.

Danese forteller at det finnes tilbud for å hjelpe vanskeligstilte barn og ungdom i Bærum kommune. Blant annet arrangeres det turer, gis støtte til fritidsaktiviteter, kinobilletter og det deles ut sportsutstyr.

– Men selv om ungdommen slipper å stå der med lua i hånda, kan det fort oppleves som ubehagelig. Det er sikkert heller ikke så veldig morsomt å komme til meg og be om hjelp – til for eksempel å søke støtte til et medlemskap i en sportsklubb. Men jeg hjelper til, og så blir det mellom oss.

Generelt er det slik at gutter – og ikke bare dem med innvandrerbakgrunn – er mindre flinke til å oppsøke hjelp hos skolehelsetjenesten. Når det gjelder radikalisering, kan helsesøster være en person som tidlig kan fange opp faresignaler og bidra til forebygging.

Danese får ofte besøk av gutter på kontoret sitt. Mange kommer på eget initiativ.

– Det er viktig å følge med på de signalene de sender ut. Det aller første vi legger merke til er høyt skolefravær. Det kan skyldes mange ting, som rus og psykisk sykdom. Vi ser også etter om en elev endrer adferd eller kommer med hatefulle ytringer. Det må vi ta tak i. Alle skoler har et tverrfaglig team der man kan drøfte bekymringer.

Besøk hos helsesøster
En grunn til at elevene stikker innom helsesøster kan være at han eller hun har behov for å snakke med en voksen om noe som er vanskelig.

– En gutt som oppsøkte meg, var fortvilet: Faren hans ga ham så mange oppgaver. Blant annet forlangte han at sønnen på et bestemt klokkeslett hver lørdag skulle skype med en imam i et annet land. Skolen krevde også mye av gutten, og nå ble det for mye press på ham. Han ba meg ringe faren og forklare. Jeg tok kontakt – og faren forstod. Gutten ble lettet.

I «Lov om grunnskole og den videregående opplæringen», paragraf 9 a-1, står det: «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring».

Danese vet at det å kunne snakke om følelser og fortelle om hvordan man har det, gir god psykisk helse. De som har det bra har kanskje heller ikke behov for å oppsøke ekstremistiske miljøer.

– Ofte viser det seg at elevene trenger hjelp til å se at det faktisk er en sammenheng mellom høyt fravær og dårlige karakterer. Da er det behov for å sortere litt. – Jeg blir bekymret når unge sliter med livet, at det ofte går galt. Og det kan gå galt på så mange vis. Under samtalen begynner jeg å nøste. Det er typisk at de som går og bekymrer seg for noe, får fysiske smerter og søvnproblematikk.

Hun tenker seg om og sier:

– Ofte er det ikke rart at noen unge står i fare for å havne i farlige miljøer. For eksempel var jeg bekymret for noen enslige mindreårige gutter. Når du er alene i et nytt land og helt uten familie rundt deg, blir det noen rammebetingelser for livet som endrer seg. Du blir veldig utsatt. Du er ensom og mangler det viktigste: Et sosialt nettverk.

Ekstreme ytringer
– Når noen kommer med ekstreme ytringer ser jeg først an personen. Noen kan man være direkte med, andre ganger må man gå rundt grøten. Så vil jeg kanskje si: «Nå blir jeg alvorlig bekymret. Det du forteller er så voldsomt at jeg ikke tør å sitte med dette alene. Av hensyn til deg, tar jeg dette videre. Jeg kan ikke med åpne øyne sitte og se på at dette skjer med deg».