Gode samspill forebygger radikalisering

Hvordan kan vi forebygge radikalisering? Det finnes mange perspektiver, teorier og modeller som kan besvare dette spørsmålet. Denne artikkelen ser spesielt på forebyggingsmuligheter i lys av psykologen Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Den beskriver hvordan individer sosialiseres inn i en kultur, og de kontekstuelle faktorene som påvirker dette på ulike nivåer. Individ og omgivelser er gjensidig avhengige av hverandre.

Bromfenbrenners økologiske modell
Bromfenbrenners økologiske modell – hentet fra psykologtidsskriftet.no

Modellen er velegnet til å belyse forholdet mellom individer og systemer. Det samme er også begreper som helsefremmende teorier, resiliens og salutogenese.

Helsefremmende samfunn
I medisin og psykologi snakkes det ofte om «Helsefremmende teorier» og tiltak knyttet opp mot disse. Dette er også nyttig i arbeidet mot radikalisering, fordi et helsefremmende samfunn kan forebygge radikalisering.

Bronfenbrenners modell viser hvordan sosiale systemer, formelle og uformelle, virker og gjensidig påvirker hverandre. Et sosialt system fungerer ikke alene, men i samspill med andre sosiale systemer. Modellen inneholder fire sosiale systemer: mikrosystemet, mesosystemet, eksosystemet og makrosystemet.

Mikrosystemet omhandler relasjonene til de menneskene barn og unge treffer i sine miljøer, for eksempel hjem, skole og i kameratflokken. Mikrosystemet varierer ut fra hvilke arenaer vi velger å opptre på, på hvilke arenaer vi har våre interesser. Foreldre kan ved valg av interesser og miljøer for barnet styre mikronivået og velge koranskole, fotball osv eller velge isolasjon og færrest mulig mikrosystemer.

2 - utenforskap

Mesosystemet sier noe om relasjonene mellom mikrosystemene. Relasjonene kan være gode eller dårlige, lukkede eller åpne. Eksempler på mesosystemet er relasjonen mellom personene i moskeen og fotballforeldrene.

Samhandling og fellesskap
Det kan bli lettere å forebygge radikalisering dersom den unge tilhører flere forskjellige mikrosystemer. Det betyr at familier eller aktuelle enkeltpersoner må være i stand til, og ha tilstrekkelige ressurser til, å delta i ønskede miljøer/aktiviteter. Hvis de ikke har det, må det finnes ordninger for økonomisk støtte. Barn og unge som har det vanskelig kan ha behov for støtte til å etablere seg i nye miljøer. Mobbing kan være en grunn til at man ikke oppsøker ønskede miljøer. Ære og sosial kontroll kan påvirke hvor barn og unge får oppholde seg. Dialog med foreldre og foreldreveiledning er viktige virkemidler.

Eksosystemet handler om tilgjengelighet og relasjon mellom hjelpesystemer. Hvordan samhandler skolen med eksempelvis moskeen og/eller ungdomsklubben? Finnes det arenaer for fellesskap i lokalmiljøet? Er det gode rutiner og samarbeid innen tjenesteapparatet? Hvordan koordinerer vi arbeidet vårt? Et eksempel er nedleggelse av de kommunale lokalene som innvandrere bruker til møteplasser eller nedlegging av ungdomsklubben. Dette vil påvirke nettverket. Mange innvandrere bor veldig trangt og det betyr mye for gruppen å ha arenaer som ungdomsklubber.

Erik foran NAV kontor spsm 2 komp

Makrosystemet handler om verdier, meninger, regler og normer i samfunnet. Dette systemet er alltid i endring. Vi kan påvirke dette med god undervisning, debatt og dialog i skole og møteplasser. Det er viktig med åpne religiøse miljøer, gjerne med dialogkontakt på tvers av de ulike miljøene.

Beskyttelse og god helse
To andre viktige begreper i forebyggingsarbeidet er resiliens og salutogenese. Disse helsefremmende teorier ligger til grunn for et godt folkehelsearbeid i kommunene, og det kan være godt forebyggingsarbeid å satse på at ansatte i kommunale tjenester har nødvendig kompetanse om kultur, kultursensitivitet, psykisk helse, migrasjon, kjennskap til traumer og regulering av psykiske plager, kommunikasjon og relasjonsbygging.

Resiliens handler om beskyttelsesfaktorer og motstandskraft til å tåle påkjenninger når man har vært utsatt for noe belastende. Viktige personlige beskyttelsesfaktorer i resiliens er kontinuitet, kreativitet, mestring og fellesskap som gjensidig styrker hverandre. Å ha god mestringsevne i ferdigheter, takle stress, tåle påkjenninger og å være sosialt kompetent, er vesentlig for selvoppfatning og følelse av egenverd. Familiemessige resiliensfaktorer er godt foreldre/barn samspill i tidlig alder, struktur, regler, ritualer, grenser, minst en resilient forelder, foreldre som tillater hjelp fra andre, felles verdioppfatninger, sterke slektsbånd, høyere sosial økonomisk status, familiesamhold. Dette er alle faktorer som gir store muligheter til en velfungerende familie og å greie seg bra i et nytt samfunn.

Et godt nettverk kan påvirke resiliens. Dette kan være minst en betydningsfull voksen, gruppetilhørighet, et samfunn som støtter individets mestringsstrategier og et støttende hjelpeapparat. Det vil si et velfungerende samfunn etter Bronfenbrenners modell.

Salutogenese – det som fremmer god helse. Begrepet har tre sentrale faktorer; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Dersom begripelighet mangler kan det bli vanskeligere å bli integrert. Å oppleve håndterbarhet betyr å inneha handlingskompetanse, slik at feks hverdagen går opp med jobb, skole, økonomi, barnehage og omsorgsoppgaver. Meningsfullhet kan handle om at livet må føles verdt å leve. Det handler blant annet om å være til nytte og at noen har bruk for deg.