Politiet: «Alle har et ansvar»

Når politiet får en bekymringsmelding, er det dialog som gjelder. – Vi vil gjøre det vi kan for å forebygge at personer som står i faresonen blir ekstremister, sier forebyggende koordinator Cecilie H. Stokke ved Asker og Bærum politidistrikt.

totkam_2_2

De som oftest ringer inn en bekymringsmelding til Cecilie Stokke i politiet, er lærere, rektorer eller sosialarbeidere.

De er bekymret for personer som har forandret seg mye på kort tid. Vedkommende kan for eksempel ha endret klesdrakt, væremåte og vennekrets – og er plutselig blitt veldig opptatt av religion eller ekstreme ideologier. Kanskje har ungdommen ropt ut hatefulle og ekstreme ytringer i klasserommet, eller blitt observert søkende på nettsider som handler om hat og vold.

– At noen plutselig blir interessert i religion eller politikk er selvfølgelig ingen politisak. Men når det skjer i kombinasjon med hatefulle utsagn og voldsforherligelse, er det grunn til bekymring. Hvis det går så langt at personen er villig til å bruke vold for å få gjennomslag for sine synspunkter, er det viktig at politiet i samarbeid med kommunen iverksetter individuelt tilpassede tiltak, sier Stokke.

Hun mener det er bedre at man ringer politiet en gang for mye enn en gang for lite.

Snakk med ungdommen
– Jeg ber som regel læreren om å snakke med ungdommen, prøve å være litt nysgjerrig og finne ut hva som ligger bak utsagnet, handlingen eller sinnet. Noen ganger kan det være at personen bare var ute etter litt ekstra oppmerksomhet eller at det er andre grunner til bekymring. Men de som er på vei inn i eller allerede befinner seg i et ekstremt miljø, kan ofte fortelle mye om sine ideologier og holdninger. Det er også noen som forsøker å skjule holdningene, ved å si det de tror læreren ønsker å høre. Heldigvis er lærerne flinke til å gjennomskue dem, og melder bekymringen videre.

Cecilie Stokke fungerer som bindeledd mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) lokalt, lokalt politi og de ressursene som finnes i kommunen, helsevesen og NAV. Hun koordinerer og legger til rette for informasjonsutveksling, slik at det kan treffes tiltak der det trengs.

Generelt er hovedfokuset å drive forebygging rettet mot ungdom, men egentlig er det ingen aldersgrense. Politiet går inn så tidlig som mulig. Stokke forteller at hvis det er grunn til å gå videre med saken, går hun blant annet til PST:

– Hvis bekymringen er alvorlig, eller det har kommet inn bekymring rundt en person fra flere instanser, inviterer jeg personen inn til en avklaringssamtale. Disse samtalene er frivillige, men de fleste stiller. Samtalen skjer etter en modell som er rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme og er utviklet av PST.

Fremgangsmåten i en avklaringssamtale
– Jeg er nysgjerrig, viser at jeg er åpen og vil være i dialog. Jeg prøver å finne ut mest mulig slik at jeg kan gjøre en trusselvurdering til slutt. Det er også viktig å prøve og avdekke om de har spesielle behov, for det er som regel flere marginaliseringsfaktorer ute og går. Ofte er det snakk om unge som har falt utenfor samfunnet, mangler nettverk, som ikke har fullført skolen, eller unge voksne som ikke har utdanning eller jobb, eller ungdom som har ramlet ut på den kriminelle løpebanen. Mange sliter:

– Vi spør: Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Kan vi skaffe skoleplass? Jobb? Bolig? Det er viktig å sørge for at de har noe fornuftig å gjøre på dagtid. Slik kan vi også forhindre at de reiser.

Hun snakker med dem om velferdssamfunnet Norge, og om hvor bra det er å bo her. Og så prøver hun å få dem til å reflektere rundt hvilke konsekvenser det vil få hvis de skulle finne på å reise til Syria for eksempel. At det i så fall vil påvirke hele storfamilien. Og at det vil bli et mediepress. I tillegg: Kan det føres bevis for at de har deltatt i terrorhandlinger, vil det bli straffeforfulgt.

Asker og Bærum er et av syv politidistrikt som fikk en koordinator-stilling av Justis- og beredskapsdepartementet i 2014. Det var et resultat av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kraftige inntrykk
– Det som har gjort størst inntrykk på meg må være historiene til ungdommene som har reist til blant annet Syria. Generelt blir jenter ofte glemt i denne sammenhengen. Men de har en mer sentral rolle enn det vi først antok. De brukes også som selvmordsbombere og krigere.

Selv om vi kanskje tenker at vi er gode på integrering i Norge, er det fortsatt mange unge – særlig jenter – som blir skjermet fra samfunnet. Det er viktig å ikke glemme dem. En del av disse ungdommene bruker mye av fritiden sin på internett. Foreldrene har ofte lite kunnskap om hva barna gjør der. I sin ytterste konsekvens kan det gjøre det lettere å rekruttere ungdom til ekstremistiske miljøer.

Politidistriktet følger også med på den ekstreme høyresiden. Der er det også grunn til bekymring:

– Der rører det på seg for tiden. Det er mye fremmedfrykt og hatkriminalitet. Dette kan også bli verre. Det er heller ikke så veldig lenge siden vi opplevde terror i Oslo. Vi må ikke glemme soloterroristene som sitter alene foran skjermene på gutterommet. Samme fremgangsmåte blir brukt her, vi har en tett dialog.

Det finnes mange gode tilbud i kommunene – institusjoner som har mye kunnskap og som kan gi god hjelp til forebygging. Det handler om å sette dem i kontakt med rette instans.

– Voldelig ekstremisme er et samfunnsproblem. Alle borgere har et ansvar. Meld fra hvis du er bekymret. Lærere er viktige: De må forklare at verden ikke er svart-hvit, og de må være flinke til å ta tak i konflikter og hatefulle ytringer. Vær en god nabo. Og til foreldre: Vær nysgjerrig på hva barnet ditt holder på med. Vet dere ikke hva barna deres driver med på fritiden, er det virkelig grunn til bekymring. Men da er det også godt å vite at det er hjelp å få: Ta kontakt med kommune og politiet.

– Når noen kommer med ekstreme ytringer blir jeg nysgjerrig. Jeg spør: «Hva mener du?» «Fortell meg mer». Og jeg spør: «Hvor har du den kunnskapen fra?» «Hvem har sagt at det ligger på internett?» Så prøver jeg å få dem til selv å reflektere rundt det de sier.

Ytringsfriheten strekker seg langt. Men er det noe ulovlig, tar jeg det videre. Da anmelder jeg saken.