Skolelederen: «Det handler om å bry seg»

Å forebygge radikalisering i skolen trenger ikke være så vanskelig: – Det handler bare om å bry seg, sier avdelingsleder ved Stovner videregående skole, Hallgeir Muren.

3 - omsorg-1

En samfunnsfaglærer ved Stovner videregående skole i Oslo sender tre e-poster til skolens avdelingsleder Hallgeir Muren. Læreren er bekymret for en elev i klassen. Gutten har flere ganger uttalt seg på en måte som tyder på at han sympatiserer med IS. Noen uker senere opplever en kvinnelig lærer ved skolen at den samme gutten nekter å håndhilse på henne. Hun spør seg: «Er han på vei inn i et radikalt miljø?» Hun oppsøker Muren.

Hallgeir Muren har ansvar for å ta tak i slike bekymringsmeldinger. Nå bestemmer han seg for å ta en prat med den aktuelle eleven.

– Først må jeg få oversikt over situasjonen og om det er grunn til å reagere. Jeg ber ham komme på kontoret mitt til en samtale, forteller Muren.

Han sier at det ofte ikke er så mye som skal til før elevene åpner seg. Noen ganger er det nok at han serverer en kaffekopp, at stemningen er fin.

– Jeg tar meg alltid god tid. Som regel begynner samtalen med at jeg stiller noen spørsmål. Deretter utforsker vi argumentene sammen.

– Jeg spurte denne gutten: «Hvorfor vil du ikke håndhilse på kvinner?» Han svarte at det står i Koranen at kvinner er skitne. Og så sa han at jeg ikke har respekt for hans tro. Jeg svarte at religion er noe jeg alltid har levd med, for jeg vokste opp i et strengt kristent miljø på Vestlandet. Da begynte han å åpne seg.

Etter samtalen gikk Muren og tenkte over saken i noen uker, før han bestemte seg for å kontakte PST.

– Det gjorde jeg fordi vi ville ha en såkalt «second opinion» fra personell med erfaringskompetanse. Jeg oppsøkte gutten og forklarte at han ville bli innkalt til en bekymringssamtale hos PST – der jeg også skulle være med. Han ble tydelig forklart at bekymringssamtalen bare var en oppfølgingssamtale, og ikke et avhør, for han var ikke mistenkt for noe straffbart.

Muren forklarer at hvis eleven det gjelder er under 18 år, må foreldrene være med på samtalen. Er eleven myndig, gjelder taushetsplikten og han kan bestemme selv om han vil stille til samtalen hos PST.

– I dette tilfellet valgte gutten å bli med på møtet. Der åpnet han seg, var lett å kommunisere med og svarte godt for seg på spørsmålene vi stilte, sier Muren og legger til:

– Jeg tror han skjønte at vi ikke var ute etter å straffe ham – at vi bare ville gi ham gode råd. Etterpå sa PST at vi kunne lukke dette kapittelet.

Muren presiserer at målet er å forebygge ekstremisme. Skolen har et godt samarbeid med bydelspoliti og barnevern. Både kontaktlærerne og samfunnsfaglærerne har ansvar for å snakke om voldelig radikalisering og hatkriminalitet i klasserommene. Muren anbefaler lærere å være klare og tydelige i formidlingen av menneskerettighetene. Han mener at lærere har et ansvar for å fremme de grunnleggende verdiene som vårt samfunn er bygget på, som likestilling, ytringsfrihet, toleranse og respekt for andre religioner og livssyn.

– Skal man forebygge ekstremisme, er det også veldig viktig at lærerne holder øyne og ører åpne. At de vet hva de skal se og høre etter. De må blant annet følge med på hva elevene ser på Ipad´en sin i timene. Vi hadde et eksempel der en elev satt og så på islamistiske propaganda-filmer. Læreren reagerte og meldte fra oppover i systemet.