Samtaleverktøy – motiverende intervju (MI)

Motiverende intervju er en samtaleteknikk som brukes for å motivere til endring. MI kan gjøres av fagpersoner med spesiell trening, men mange av prinsippene kan også brukes i mer generelle samtaler med personer som har bekymringsfull atferd.

Erik Spsm 1

Opprinnelig tenkte man at MI-samtaler handlet om atferdsendring som skulle bli målbar eller observerbar på et senere tidspunkt, men i løpet av de siste 10 årene (fra rundt 2005) har det blitt tydelig at også når det gjelder endring av holdninger, oppfatninger eller innstillinger til noe, er det et motivasjonselement som kan fokuseres med MI. Beslutninger blir oppfattet som et vendepunkt i en endringsprosess, så motivasjonsarbeid blir spesielt viktig i tiden før klienten har tatt en personlig, forpliktende beslutning. Forskjellige former for trening og løsningsarbeid er viktigere etter beslutning er tatt. MI legger vekt på forskjell i arbeidsmåte før og etter beslutningspunktet. MI er opptatt av grader av motivasjon – fra svak eller manglende motivasjon til sterk, personlig forpliktende motivasjon. Mange klienter oppfattes å ikke være klare til å ta forpliktende beslutninger enda. Den manglende motivasjonen blir ofte forstått som ambivalens.

Indre motivasjon
Hovedstrategien i MI-samtaler er å fremkalle og forsterke indre motivasjon til endring. Det betyr at fremgangsmåter som består av rådgivning, overtalelse, forklaringer og konfrontasjon stort sett unngås.

Motiverende intervju bygger på et sett holdninger eller verdier, som i stor grad er inspirert av en klientsentrert tilnærming. Verdiene henger tett sammen med samtaleteknikken – de verktøy man benytter i samtalen. Verdiene er ikke unike for MI, de fleste behandlings- og rådgivningsmetoder legger vekt på en respektfull tilnærming, et fungerende samarbeid mellom mottaker og giver av hjelp og erkjenner at endringsarbeid oftest er tjent av en empatisk og støttende atmosfære. Andre grunnverdier er mer særegne for MI, som det prinsipielle ønsket om å bygge på klientens egne oppfatninger, prioritering og forståelse, og vektleggingen på klienters selvbestemmelse, heller enn at de skal ta inn og føye seg etter hjelperens oppfatning av hva som er best og riktigst.

Fire sentrale begreper er:

  • Partnership – som er samarbeidsånden i samtalen. Begge parter har som hovedmål å finne frem til den endring og utvikling som kjennes riktig for klienten
  • Acceptance – som innebærer respekt og anerkjennelse av at klienten i utgangspunktet er et menneske med unik egenverdi. Man tenker at endringsarbeid skaper usikkerhet. Usikkerhet rundt sannsynlighet for å lykkes, men også usikkerhet om egenverd i utgangspunktet. I MI tror man at mennesker har bedre mulighet til å lykkes i endringsforsøk dersom de tydelig opplever seg som akseptert med sine feil og svakheter.
  • Compassion – som skal beskrive hjelperens uegenyttige innstilling, i kombinasjon med sterk medfølelse og ønske om å utløse ressurser og bedringspotensiale.
  • Evocation – signaliserer den systematiske klientsentrerte tilnærmingen. Både i problemkartlegging, motivasjonsoverveielser, valg av endringsmål og løsningsplaner blir klientens oppfatninger tillagt mest vekt.

Den største utfordringen i vanlig hjelpearbeid er nok vektleggingen av klienters autonomi og at endringsarbeid skal ta utgangspunkt i klienters egne oppfatninger. En klientsentrert tilnærming er en kontrast til den ekspertsentrerte tilnærming. Det betyr at fagpersoner i hjelperroller må utøve sin ekspertise på en annen måte enn gjennom instruksjoner, forklaringer eller overtalelse.

Endringsfokusering
Å hente frem indre motivasjon er målet for motiverende intervju. Man tenker at klienter alltid har i seg noen tanker om endring av det tema samtalen handler om. Dersom det slett ikke er tilfelle, er motiverende intervju uegnet. Modellen foreslår at forandringsprosessen består av stadier, med en gradvis økning av indre motivasjon. Fra «føroverveielse» der klienten ikke har konkrete tanker om endring, via «overveielse» der klienten er ambivalent, til «forberedelse» der det tas beslutning om endring.

Motiverende intervju handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som klienten har og som kan relateres til ønske om endring – og få dem uttrykt i samtale.

Man tenker at når mennesker hører sin egen stemme snakke om endring, så får denne muligheten større relevans for personen og muligheten for faktisk endring på et senere tidspunkt øker. Det er som om endringstanker (motivasjon) kommer mer i forgrunnen av klientens bevissthet. Så MI er en tilnærming som også er egnet til samtaler med «umotiverte» – så lenge de er villige til å snakke om den aktuelle problemstilling.

Samtaleteknikk
Samtaleteknikk handler om de ordene og setningene som en samtale består av. Hvordan man bruker spørsmål, hva annet man sier som hjelper, og hva man ikke sier.

I en klientsentrert tilnærming, kan man se at en setning som begynner med «Du bør..» ikke er forenelig med MI, mens en setning som begynner med «Hva tenker du om …» passer godt.

Klienten kan si hva han/hun vil, og på den måten som faller naturlig, mens den profesjonelle hjelper skal ytre seg på en måte som er tjenlig i forhold til målet for samtalen. MI er mer detaljert i sin tilnærming til samtaleteknikk enn andre fremgangsmåter som ofte fokuserer mer på målet ved samtalen enn hvordan man kommer dit.

En typisk MI-samtale bygger i hovedsak på tre typer ytringer fra hjelperen.

Åpne spørsmål begynner ofte med et spørreord , som «hva», og er utformet slik at det ikke er et tydelig avgrenset svar. Meningen er at klienten skal utvikle sitt eget svar, heller enn å gi et svar som hjelperen ber om. Det er en invitasjon til å dele egne opplevelser og oppfatninger. I lukkete spørsmål, derimot, definerer spørsmålsstillingen hva som er riktig svar. Lukkete spørsmål begynner gjerne med et verb, for eksempel: har, kan, skal, skjønner, vet…. Lukkete spørsmål er et nyttig redskap i ekspertsentrert tilnærming, for å få svar på det man ønsker å vite. Åpne spørsmål hører hjemme i klientsentrert tilnærming, der klientens opplevelse er det viktigste.

Refleksjon består i å gjenta en del av det klienten sier for å vise det oppmerksomhet. Man kan gjenta mer eller mindre ordrett, eller i større grad speile tilbake det man oppfatter som den underliggende meningen. MI-samtaler veksler gjerne mellom enkle og komplekse refleksjoner. De enkle gjentagelsene er for å vise at man følger med og oppmuntre klienten til å snakke videre. I de komplekse lager man seg en hypotese om hva klientens utsagn «egentlig» kan bety, og gir det tilbake som et tilbud til en dypere egenforståelse.

Oppsummeringer. Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon.

Motiverende intervju inneholder betydelig flere åpne enn lukkete spørsmål, en passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner, og mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn spørsmål totalt. Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål, og tvinger hjelperen til å innta et klientsentrert standpunkt, siden det i hovedsak er klientens tanker og oppfatninger som vil bli ytret.

Bearbeidet versjon fra kronikk av Tom Barth (2014), Alessio. Med tillatelse fra forfatter.

Kontaktetablering
Etablering er kontakt er en forutsetning for at endrende samtale skal finne sted. Relasjonsarbeid kan være utfordrende for en hjelperen som møter personen i fare for første gang. Her er noen råd om hvordan den første møtet kan bli vellykket:

  • Forklar hva ditt oppdrag er (evt: hva du vil), hvis ikke dette allerede er klart
  • Ikke kjør for hardt på. Skap en ok atmosfære gjennom «small talk», gjennom emner av felles interesse
  • Lytt, og la ungdommen snakke mest mulig. Still spørsmål med åpne svarmuligheter
  • Unngå å virke for nysgjerrig eller bruke «hvorfor», da det kan virke negativt og fordømmende
  • Unngå ironiske bemerkninger som kan skape misforståelser og ødelegge relasjonen
  • Unngå forstyrrende avbrytelser
  • Vis din menneskelige side. Erkjenn noen av dine feil og mangler hvis det virker relevant i situasjonen
  • Hvis ungdommen er avvisende, kan man forsøke å bytte roller ved for eksempel å si: «Nå er det du som stiller meg spørsmål».

Oversatt fra: Forebyggelse af ekstremisme, Relasjons og mentorarbejde, Social og integreringsministeriet, 2012