Den radikalisertes endringsprosess

Forskerne James Prochaska og Carlos DiClemente med sitt «wheel of change» – endringssirkelen – sammenfattet i 1982 omfattende forskning om hvordan folk kvitter seg med avhengighetspregede vaner. Forskningen var gjort hovedsakelig på nikotinavhengige, men gyldigheten av modellen har senere blitt bekreftet på en rekke andre områder. Etter hvert har Prochaskas og DiClementes endringssirkel blitt en internasjonalt anerkjent modell for å forstå hvordan endring av avhengighet skjer. (russamtalen.no)

Hjelperens oppgave er å skape endring. I møte med ungdom og unge vokse som er i en radikaliseringsprosess vil hjelperen prøve å tilby alternative veivalg. Vi er alle unike og våre endringsprosesser er ulike både med tanke på innhold og varighet. Av og til kan en endring skje brått, kanskje som konsekvens av en ytre påvirkning. Mulighet til endring vil også kunne avhenge av hvor langt et individ er komme i sin radikaliseringsprosess. Tidlig intervensjon er viktig, men positiv endring kan forekomme uavhengig av hvor en person befinner seg i radikaliseringsprosessen. Det er viktig at hjelperen setter realistiske mål for sine samtaler. Vår holdninger og tankekart over hvordan verden og menneskene i den ser ut, er robuste og kan være basert på tusenvis av erfaringer fra barndom og ungdomstid. Hvis vårt mål handler om skape stor endring, at en person skal forlate samtalen med et tydelig ønske og plan om endring blir vi ofte skuffet. Små skritt kan ha en stor betydning. Nettopp din samtale kan bidra til å skape grånyanser i det svarte. Samtalen kan bli av mange påfølgende møter eller bidra til at personen våger å ta kontakt med andre hjelpere.

For å forstå endringsprosesser i mennesker kan det være nyttig å se på litteratur som beskriver typiskes stadier og reaksjoner som man gjennomlever i en forandring fra en livssituasjon til en annen.

Ifølge forskerne Prochaska og DiClemente fra 1986 kan endringsprosesser deles opp i følgende stadier:

  • Føroverveielsesstadiet
  • Overveielesesstadiet
  • Forberedelsesstadiet
  • Handlingsstadiet
  • Vedlikeholdsstadiet
  • Tilbakefallsstadiet

Denne forståelsen anvendes særlig innenfor rusfeltet, men er her tilpasset til mennesker i en radikaliseringsprosess. Målet er dels å tydeliggjøre ungdommens reaksjonsmønstre i de forskjellige faser av endringsprosessen og dels å gi tips til hvordan hjelperen kan gi støtte i de ulike fasene. Alle mennesker er forskjellige, og tipsene må derfor kun betraktes som veiledende. En endringsprosess vil naturligvis heller ikke alltid omfatte alle stadiene som her blir nevnt.

Føroverveielsesstadiet

På dette stadiet har personen i fare ikke et bevisst ønske om å skape endring i livet sitt. Kanskje han/hun får dekket sentrale behov som sosial tilhørighet, handling og retning i sitt liv gjennom det ekstremistiske miljøet. Eller kanskje fordi vedkommende opplever situasjonen sin som fastlåst, håpløs og uoverskuelig. Personen er kanskje fylt av opplevelser som svik og nederlag, og opplever sinne, sorg og marginaslisering. Opplevelser som igjen fører den unge inn i konflikter fordi han/hun ikke har overskudd til å forstå andre synspunkter enn sine egne og motsetter seg endringer i eget liv.

Husk at personens motvilje mot samfunnet eller bestemte grupper i samfunnet ofte bygger på følelser. Jobb derfor for å få til tillit og en åpning til ungdommens følelser, og derigjennom støtte den unge i å uttrykke sine følelser. På den måten vil ungdommen få et fornyet grunnlag for å reflektere over egne synspunkter. Det eksisterer nesten alltid en ambivalens i personer som vender ryggen til normalsamfunnet, en del av personen ønsker en endring ut av det ekstreme. Den er kanskje ikke så synlig for personen selv i denne fasen, men vi vet den er der. Det tvinge fram et veivalg er ikke alltid hensiktsmessig. Det er da stor sannsynlighet for at vi mister personen ved at han trekker seg unna og unngår videre kontakt. Siden vi vet at det eksisterer en ambivalens er det smart og understøtte følelser og lytte til tvilen før noen form for handling foreslås.

Innhent hensiktsmessig informasjon om personens livssituasjon og undersøk, risikofaktorer, beskyttende faktorer, motivasjonsfaktorer, ideologiske faktorer og barrierer.

Søk informasjon sammen om de samfunnsforhold personen er opptatt av. Dette vil ofte være et godt grunnlag for refleksjon og endring.

Undersøk om det er endringer som kan minske relevansen til det ekstremistiske miljøet hos ungdommen. Det kan dreie seg om endringer i samfunnsforhold som har gjort det mindre relevant, eller at det er svakheter i gruppens idegrunnlag eller organisasjon. Det kan også være at sosiale og psykologiske behov kan dekkes på andre måter enn gjennom tilknytning til ekstremistiske miljøer. Gi eventuelt innspill til andre måter å leve livet på, for eksempel ved å besøke den lokale idrettsklubben, eller ved egne eller andres eksempel.

Forsøk å utforske personens fremtidsdrømmer. Illustrer eventuelle uoverensstemmelser mellom personens nåværende situasjon og personens dypereliggende verdier ved å spørre etter disse.

Drøft de negative konsekvenser ved nåværende atferd – ikke bare for den unge selv, men også for mennesker som står den unge nær

Overveielsesstadiet

I dette stadiet erkjenner personen at det er et problem, og overveier å gjøre noe –bare ikke akkurat nå. Et ønske om endring er til stede, men motivasjonen for endring er lav. Personen er klar over sin ambivalens, det å ønske begge deler samtidig. Han/hun føler seg kanskje fastlåst eller får dekket sine grunnleggende behov i sin nåværende situasjon. Det er dog en begynnende tvil om atferden og de dominerende fortellingene i ekstremistmiljøet. Det er noe som ikke er bra, og noe annet som føles mer riktig. Den unge er med andre ord på vei mot en indre dialog med seg selv.

Støtt personen med å avdekke og overveie sin situasjon.

Hjelp han/hun med å utforske og sette ord på hva som virkelig betyr noe, og om nåværende situasjon virkelig oppfyller dette.

Pek på andre muligheter – gjerne med eksempler fra andre situasjoner og andre personer.

Prøv med utgangspunkt i din kunnskap om personens motiver og ønsker å peke på attraktive alternativer som imøtekommer personens behov.

Motiver til positiv endring i tråd med den unges drømmer og håp.

Fortell eventuelt hva som betyr noe for deg, og hvordan du selv har kommet videre i eget liv.

Gå tilbake til tema som kan være avgjørende for personen, for eksempel de negative konsekvensene av det å tilhøre et ekstremistisk miljø

Forberedelsesstadiet

På dette stadiet forbereder personen seg på en endring og har begynt å overveie muligheter og tidspunkt for endring. Ofte er det en konkret hendelse som har påvirket personens beslutning. Motivasjon for endring er høy, men det eksisterer fortsatt ambivalens og tvil. Endring kan skape usikkerhet og motstand fordi ungdommen må si farvel til det kjente og vende seg mot noe som er nytt. Motet veksler, og intensjonen svinger voldsomt mellom skal- skal ikke. Angsten for å gi slipp er stor. Grunnleggende sett er det blitt flere nyanser i personens livsfortellinger og det er en begynnende avstandstaken til den svart/hvite måten å forstå livet og dets utfordringer på.

Utforsk tapet av det gamle livet ved å gi plass til følelser, tvil og ambivalens.

Utforsk og hjelp personen til å se fordeler og muligheter ved en endring.

Hjelp personen til å finne konkrete løsninger på problemer som måtte oppstå under denne prosessen.

Stimuler den unges ressurser, selvtillit og vilje til endring med ros og anerkjennelse.

Handlingsstadiet

I denne fasen har personen bestemt seg og er igang med endringsprosessen. Omleggingen tar mye plass og hver dag byr på på nye erkjennelser og utfordringer i personens liv. Tvilen er liten og motivasjonen høy, men han/hun settes på prøve gang på gang.

Hjelp personen til å se egne ressurser og muligheter framfor å fokusere på feil og mangler.

Hjelp personen til å finne konkret løsninger på problemene som oppstår i forbindelse med endringen.

Fortell om dine egne erfaringer om å komme videre når det var vanskelig i livet.

Stimuler personens ressurser, selvtillit og vilje til endring med ros og anerkjennelse

Fokuser på hvilke tap personen gjennomgår når han/hun forlater det gamle kjente til det nye ukjente. Gi plass til følelser og tvil.

Ansvarliggjør personen i forhold til egen framtid.

Vedlikeholdsstadiet

I denne fasen er personen i gang med en positiv utvikling fri for ekstremisme. Bevisstheten om det å være på rett vei er «tynn», og det er fortsatt fare for tilbakefall. Det nye føles ennå ikke som et sikkert ståsted, og de gamle måtene å skape mening på eller dekke sosiale behov på dukker opp og kan skape fornyet tvil. Det kan også være at gamle kontakter i et ekstremistisk miljø frister eller presser personen.

Anerkjenn hvor vanskelig det kan være og støtt den unge i å holde fast ved å gi ros og anerkjennelse.

Hjelp personen til å se fordelene og de mange nye mulighetene.

Prøv å vise, på hvilken måte han/hun har kommet nærmere det som virkelig betyr noe i livet.

Pek på noen av ulempene ved det «gamle» livet.

Stimuler den unges ressurser, vilje og handlekraft.

Tilbakefallsstadiet
Alle endringsprosesser er ulike. Noen ganger reflekterer prosessene en gradvis positiv endring og andre ganger ser profilen mer hakkete ut der bevegelse frem og tilbake preger prosessen. Ikke alle lykkes i sitt første forsøk på å etablere en ny hverdag utenfor det radikale og ekstremistiske miljøet. Enkelte tilbakefall kan ha kort varighet og andre kan true med en reetablering til miljøet. Tilbakefall kan for eksempel oppstå hvis det nye livet ikke innfrir forventningene, og endringene ble som personen forventet. Derfor vokser motivasjonen for å vende tilbake til det gamle liv, og det krever da en sterk vilje eller mye hjelp for å holde fast i det nye. Hjelpere må ikke se på tilbakefall som mislykkede endringsforsøk. Underveis i endringsprosessen har den unge hatt behov for og nytte av å snakke med hjelperen. Under og etter tilbakefall er behovet ennå større.

Gi støtte og oppmuntring ved å se alle de forbedringer og små fordeler som faktisk har oppstått

Gjør som i overveielsesstadiet: Sjekk ut og hjelp personen til å sette ord på hva som virkelig betyr noe, og om det gamle livet levde opp til dette

Fokuser på alle de tingene som personen ønsket å legge bak seg, og hvordan han/hun har opplevd endringene som noe positivt.