Hjelpen må skreddersys

Mennesker er forskjellige og det er mange ulike grunner til at personer blir radikalisert og søker seg til ekstreme grupperinger. For å yte hjelp må vi bevege oss fra et gruppenivå til et individnivå. Vårt kunnskapsgrunnlag viser at enkelte grupper med bestemte kjennetegn kan stå i fare for å bli radikalisert. Dette er nyttig kunnskap i planlegging av forebyggende tiltak i samfunnet. Grunnlaget gir oss derimot lite informasjon om akkurat den personen du skal hjelpe. Denne kunnskapen må vi innhente gjennom samtale med personen eller omgivelsene rundt han/henne.

En atferdsanalytisk tilnærming kan gi oss svar
Hva er det som gjør at nettopp den personen du snakker med er i ferd med å bli eller har blitt radikalisert? Ved å ta i bruk sentrale prinsipper fra atferdsterapien kan vi få svar på dette. Dette kan igjen hjelpe oss til å skreddersy videre samtaler og tiltak. Vår atferd og våre handlingsmønstre oppstår ikke plutselig, men er et resultat av læring over tid. Den mest sentrale læringsarenaen er hjemmet og samspill med familiemedlemmer. Under barndommen og i ungdomsalderen blir derimot arenaer utenfor hjemmet mer sentrale.

Om en handling eller atferd forsterkes positivt, belønnes sosialt eller materielt, er det sannsynlig at du igjen vil utføre atferden. Hvis atferden forsterkes negativt, ignoreres eller bestraffes, er det derimot sannsynlig at du vil opphøre med denne handlingen. Faktorer eller stimuli som utløser atferd kan omhandle alt fra tanker, følelser, hvordan andre mennesker agerer eller noe en ser eller hører. Hvis et barn skriker i butikken for å få sjokolade og barnet får det, så forsterkes atferden med å skrike i butikken. Barnet vil nok gjøre det igjen fordi det ga ønsket effekt. Uteblir forsterkning, det vil si at konsekvensen av personens atferd er uønsket eller uinteressant, – barnet får ikke sjokolade når det skriker i butikken, vil atferden gradvis opphøre.

Ved å gjøre en atferdsanalyse kan vi få kunnskap om hvilken hensikt, bevisst eller ubevisst, en atferd har. Analysen kan også gi svar på hvordan atferden har blitt innlært og hvilken belønning eller fordel som atferden gir. Vi kan i analysearbeidet ta i bruk modellen som beskriver atferd: stimuli-atferd-konsekvens for å kartlegge ulik atferd. Dette vil gi bedre forutsetninger for påvirkningsarbeidet. I en radikaliseringsprosess vil atferd som kanskje normalsamfunnet bestraffer, vold eller utagering, bli belønnet. Opplevelse av trygghet, tilhørighet, mening eller kontroll er også forsterkere som udemokratiske miljøer kan tilby. Når vi ønsker å skape positiv endring er det viktig at vi ikke kun straffer eller ignorerer uheldig atferd. Positiv og varig endring er avhengig at personen i fare opplever mestring, lærer ny atferd og føler seg inkludert. Ved å forsterke eksisterende atferd som er positiv eller tilby oppnåelige handlingsalternativer kan vi oppnå dette. Mange har også behov for å lære hva og hvordan de skal handle, da de ikke har hatt gode læringsmodeller.

Vi må lete bak atferden: ”Forstå meg, ikke oppdra meg!”
Filmklipp Svensk nynasist: sitat de la at på ad/hd osv – ligger ubearbeidet hos jarle

I tillegg til kunnskap om hvordan en atferd har oppstått eller hva som driver den, må vi også vite hva som ligger bak. Hva er det han eller hun kommuniserer og hvilken livshistorie fortelles. Ved bare å fokusere på atferd eller vår vurdering av atferden: Han kommer med rasistiske ytringer – derfor må han være nazist – gir oss bare bruddstykker med informasjon. Vi vet da ikke hva vi bør arbeide med, eller hvilken innsats som kreves, for å påvirke endring. Vi kan også lett reagere med avsky på slike ytringer og svare med negative konsekvenser som utestenging eller distansering. Vi skal naturligvis klart og tydelig vise at vi ikke aksepterer slike vurderinger og standpunkt, men vi må ikke bli formanende, stenge ute, eller gi opp kontakten. Da har vi ingen mulighet å påvirke lengre. Vi har i stedet forsterket deres følelse av utenforskap og økt deres tilhørighet til det andre. Det er viktig å opprettholde relasjonen selv når det er anstrengende. Vi må ha døren på gløtt.