Bekymringssamtalen – ett av politiets forebyggingsverktøy

En bekymringssamtale er en forebyggende samtale som kan komme i stand når foreldre, skole, politi, barnevern eller andre er bekymret for en ungdoms ”kriminelle” utvikling.

Faisal har kommet med noen ekstreme ytringer, det ønsker forebyggingssjef Bjørn Erik Øvrum blant annet å samtale om.

Bekymringssamtalen er spesielt utviklet innen politiet. Samtalen er frivillig, og det er politiet som innkaller. De fleste sier ja, ofte fordi de er nysgjerrige. Den typiske samtalen varer i halvannen time. Dersom personen er under 18 år, kontaktes foreldrene. I utgangspunktet skal foreldrene være med på samtalen, men ofte vil deler av samtalen foregå med enten ungdommen, foreldrene eller politiet på gangen. Samtalen trenger ikke å handle om radikalisering, typiske temaer er rus, vold, miljø, nettbruk, tyveri eller annet.

– Veldig mange av samtalene våre ender jo med at vi ikke ser grunn til bekymring, men i noen av dem tenker vi at det fortsatt er grunn til bekymring. Da kan vi ble enige om at vi innkaller til flere samtaler eller vi kan aktivere nettverket vårt. Det forteller Bjørn Erik Øvrum, Kriminalitetsforebyggende koordinator i politiet. Øvrum er en erfaren kriminalitetsforebygger og er den som har utviklet Bekymringssamtalen samt andre gode verktøy som politiet nå aktivt bruker.

På slutten av samtalen blir politiet og ungdommen/foreldrene enige om «veien videre» – for eksempel at ungdommen ikke skal gå inn på enkelte nettsider eller oppsøke bestemte miljøer.
– Vi forklarer at politiets adferd bestemmes av hvordan ungdommen oppfører seg. Dette er den enkeltes valg. Men vi forteller om konsekvensene av de valgene som foretas, sier Øvrum. Disse samtalene har vist seg å være svært effektive, noe Øvrum mener skyldes flere ting, som at det er effektfullt når politiet som en ordensmakt innkaller til en «myk» samtale. – I tillegg tror jeg det handler om at ungdommen blir sett, for mange kan det være første gang de virkelig blir sett og lyttet til. Vi kan ta avstand fra handlingene, men likevel uttrykke at vi anerkjenner den de er, og jeg opplever at de fleste skjønner den forskjellen veldig godt, sier Øvrum.

Han oppfordrer til økt samarbeid mellom etater.
– Man kan be om en anonym drøfting med politiet. Når det gjelder helsevesenet har alle taushetsplikt, men hvis saken handler om kriminalitetsforebygging gjelder ikke den. Politiet kan ikke drive kriminalitetsforebygging alene, vi er avhengige av at alle samarbeider, avslutter Øvrum.