Flere veier inn i terrornettverk

– Den islamistiske terroraktiviteten i Europa henger sammen i transnasjonale nettverk av jihadistveteraner med forbindelser til al-Qaida og opprørsgrupper i muslimske land, sier Petter Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Skjermbilde 2015-01-21 kl. 20.25.19

Nesser har studert  fremveksten av militant islamisme i Vest-Europa siden 1990-tallet. Han har i sin doktoravhandling (2012) analysert 15 av de viktigste islamistiske terrorplanene i Europa for å belyse hvordan terrorceller blir til og arbeider. Cellene tilhører det samme nettverket som slo til mot Charlie Hebdo i januar 2015.

Studien viserer at det finnes flere veier inn i terrornettverk, og at jihadister, hellige krigere, har forskjellige motiver for å bli med – og ulike roller. Nesser viser til fire arketyper og roller av terrorister i modellen han har utviklet:

  • the entrepreneur (entreprenøren)
  • the protégé (protesjeen)
  • the misfit (den mistilpassede)
  • the drifter (drifteren, den som driver rundt i nettverket)

Entreprenøren er ideologen i terrorcellen, ressurssterk og belest. Han har kunnskap og er opptatt av konspirasjonsteorier og siterer tekster av ideologisk ekstremistisk karakter. Han har tankesettet til en aktivist og er en type som får ting til å skje. Han er som regel en jihadistveteran.
– Holdningen til entreprenøren er antivestlig, men i tråd med jihadistideologi er han også sekterisk, ofte anti-shia og kan lefle med ideologi som predikerer væpnet kamp både i muslimske land og i vesten. Entreprenøren bygger opp cellen blant sitt nettverk og har tett kontakt med religiøse ledere på internasjonalt nivå, forteller Nesser.

– Entreprenøren er, som jeg leser ham, drevet av idealisme og søker mot voldelig aktivisme. Han er genuint opptatt av hellig krig for å forsvare islam og ser på seg selv som guds soldat. Han har en opphøyet status blant de andre i cellen og i miljøet. Han er aktiv på sosiale medier, i diskusjonsgrupper, legger ut prekener osv. Han vanker i moskemiljøer og driver også undergrunnsmoskeer i leiligheter rundt omkring. (I følge media finner dette sted også i Norge. Red. adm.)  Der samler han ungdom til religiøse-politiske samtaler; for her er religion og politikk et tema. Entreprenøren blir lyttet til, han fungerer som lærer i enkelte faser i prosessen og introduserer nyrekrutterte/potensielle rekrutter videre til ”lærde” som er høyere oppe i hierarkiet, sier Nesser.

Entreprenøren er tett på andre celler i utlandet og samarbeider, planlegger og rådfører seg med ledere på høyere nivåer. De kommuniserer på internett og møtes også, i både vesten og i konfliktområder i den muslimske verden. Entreprenøren er bindeleddet mellom lokale grupper i Norge og væpna grupper, terrorceller, i utlandet.

Protesjeen er også opptatt av ideologi og aktivisme. Han kan ha nyttig kunnskap for terrorcellen, for eksempel hvordan man lager bomber. Han ser opp til entreprenøren og er ofte yngre enn ham.

Den mistilpassede har en litt trøblete bakgrunn, har voldelige tendenser og er kanskje tidligere kriminell. Han er misfornøyd med livet og sjelden idealist. Han er blitt med fordi han har personlige problemer, han er på søk etter et fellesskap og en mening i livet. Han er i en sårbar fase i livet og blir utnyttet av entreprenøren. Han er fotsoldat.

Drifteren er ofte hentet fra entreprenørens sosiale nettverk, det er kanskje en bror, en svoger eller en god venn som entreprenøren har tillit til og stoler på, og som han vet er lojal. – Drifteren har entreprenøren som rollemodell. Han er fotsoldaten, men er ikke nødvendigvis lavest i hierarkiet. Han har mindre viktige roller i terrorcellen, men det er stor variasjon, sier Nesser.

Overtalelse og ikke tvang
– I mitt materialet er det er få eksempler på bruk av tvang eller trusler i rekrutteringen. Det er overtalelse, utvikling av tillitsforhold og lojalitet det handler om i radikaliseringsprosessen. Ofte presenteres flere syn til å begynne med, og gradvis, steg for steg blir ungdommen  overbevist og blir med i terrorcellen.

Det er stort spenn i hvor lang tid det tar å bli radikalisert, som regel er det en lang prosess, særlig for dem som har en ideologisk tilnærming. Men unntakene finnes også – i sårbare faser kan ungdom bli radikalisert fort. Ved en rask radikalisering er sannsynligvis mulighetene større for å finne veien ut; det er et håp!

Ingen bestemt profil
– Hovedfunnet i min forskning om terrornettverk er at hvem som helst i bunn og grunn kan bli radikalisert under gitte omstendigheter. Vi kan skille ut roller og arketypene med ulike karakterer, som i denne modellen. Men vi finner ingen bestemt profil.

Min forskning handler ikke om fremmedkrigere spesielt, men bygger på analyser av terrorceller som finnes i Europa. Det er forskjell på å dra til Syria som fremmedkriger og å gjennomføre terrorhandlinger i Europa. Forskning har vist at et fåtall som reiser ut for å sloss som fremmedkrigere blir involvert i internasjonal terror. Likevel er de sånn at brorparten av terrorcellene i Europa har involvert minst én person som har fremmedkrigererfaring, som oftest entreprenøren.