Veier inn i terrornettverk

Petter Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, har studert  fremveksten av militant islamisme i Vest-Europa. I sin doktoravhandling (2012) analyserte han 15 av de viktigste islamistiske terrorplanene i Europa for å belyse hvordan terrorceller blir til og arbeider. Cellene tilhører det samme nettverket som slo til mot Charlie Hebdo i januar 2015. 

Skjermbilde 2015-01-21 kl. 20.25.19

Studien viserer at det finnes flere veier inn i terrornettverk, og at jihadister (hellige krigere) har ulike motiver for deltagelse – og med fire ulike roller:

  • the entrepreneur (entreprenøren)
  • the protégé (protesjeen)
  • the misfit (den mistilpassede)
  • the drifter (drifteren, den som driver rundt i nettverket)

Entreprenøren er ideologen i terrorcellen, ressurssterk og belest. Han har kunnskap og er opptatt av konspirasjonsteorier og siterer tekster av ideologisk ekstremistisk karakter. Han har tankesettet til en aktivist og er en type som får ting til å skje. Han er som regel en jihadistveteran.
– Holdningen til entreprenøren er antivestlig, og sekterisk i tråd med jihadistideologi. Han er ofte anti-shia og har en ideologi som oppfordrer til væpnet kamp både i muslimske og vestlige land. Entreprenøren bygger opp cellen blant sitt nettverk og har tett kontakt med religiøse ledere på internasjonalt nivå, forteller Nesser.

– Entreprenøren oppfattes som drevet av idealisme og søker mot voldelig aktivisme. Han er genuint opptatt av hellig krig for å forsvare islam og ser på seg selv som guds soldat. Han har en opphøyet status blant de andre i cellen og i miljøet. Han er aktiv på sosiale medier, i diskusjonsgrupper, legger ut prekener osv. Han vanker i moskemiljøer og kan drive undergrunnsmoskeer i leiligheter – i følge media også i Norge. Der samler han ungdom til religiøse og politiske samtaler. Entreprenøren blir lyttet til, han fungerer som lærer i enkelte faser i prosessen og introduserer nyrekrutterte/potensielle rekrutter videre til ”lærde” som er høyere oppe i hierarkiet, sier Nesser.

Entreprenøren er tett på andre celler i utlandet og samarbeider, planlegger og rådfører seg med ledere på høyere nivåer. De kommuniserer på internett og møtes også, både i vesten og i konfliktområder i den muslimske verden. Entreprenøren er bindeleddet mellom lokale grupper i Norge og væpna grupper/terrorceller, i utlandet.

Protesjeen er opptatt av ideologi og aktivisme. Han kan ha nyttig kunnskap for terrorcellen, for eksempel hvordan bomber lages. Han ser opp til entreprenøren og er ofte yngre enn ham.

Den mistilpassede har en vanskelig fortid, har voldelige tendenser og er kanskje tidligere kriminell. Han er misfornøyd med livet og sjelden idealist. Han er blitt med fordi han har personlige problemer og søker etter fellesskap og mening med livet. Han er i en sårbar fase og blir utnyttet av entreprenøren. Han er fotsoldat.

Drifteren er ofte hentet fra entreprenørens sosiale nettverk, det kan være en bror, svoger eller god venn som entreprenøren har tillit til og stoler på, og som han vet er lojal. – Drifteren har entreprenøren som rollemodell. Han er fotsoldat, men er ikke nødvendigvis lavest i hierarkiet. Han har mindre viktige roller i terrorcellen, men det er stor variasjon, sier Nesser.

Overtalelse og ikke tvang
– Jeg har funnet få eksempler på bruk av tvang eller trusler i rekrutteringen. Det er overtalelse, utvikling av tillitsforhold og lojalitet det handler om i radikaliseringsprosessen. Ofte presenteres flere syn til å begynne med, og steg for steg blir ungdommen  overbevist og medlem i terrorcellen.

Det er stort spenn i hvor lang tid det tar å bli radikalisert. Ofte er prosessen lang, særlig for de med ideologisk tilnærming. Men, unntakene finnes – i sårbare faser kan ungdom bli radikalisert fort. Ved en rask radikalisering er sannsynligvis mulighetene større for å finne veien ut; det er håp!

Ingen bestemt profil
– Hovedfunnet i min forskning om terrornettverk er at hvem som helst kan bli radikalisert under gitte omstendigheter. Vi kan skille ut roller og arketyper med ulike kjennetegn, som i denne modellen, men vi kan ikke finne en bestemt profil.

Min forskning handler ikke om fremmedkrigere spesielt, men bygger på analyser av europeiske terrorceller. Det er forskjell på å dra til Syria som fremmedkriger og å gjennomføre terrorhandlinger i Europa. Forskning har vist at få av de som reiser ut som fremmedkrigere blir involvert i internasjonal terror. Likevel er det sånn at brorparten av terrorcellene i Europa har involvert minst én person som har fremmedkrigererfaring, som oftest entreprenøren.