Det første steget mot høyreekstremisme

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. – Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.

I dag hjelper Kimmie Åhlén andre unge til å reflektere over egne veivalg. Men historien om hvorfor Kimmie ble en aktiv nynazist – gjør inntrykk. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap. – Jeg følte meg som en «nobody», forteller 26-åringen om tiden før han startet på veien inn i et ekstremt miljø.

Ga meg en god følelse
– Jeg fant en CD-skive med nasjonalistisk musikk som jeg tok med hjem og spilte gang etter gang. Det ga meg en god følelse, så det festet seg lett. Jeg ble mer stolt over å være svensk, og følte jeg fikk en ny identitet. På skolen og i nærmiljøet var det ADHD-diagnosen hans som fikk alt fokuset. – Det var aldri noen som lyttet til meg, det var bare snakk om diagnosen.

Rasistisk innhold
Han fikk etter hvert låne flere CD-er, inkludert «Hvit makt»-musikk, med svært rasistisk innhold. – Jeg hang opp plakater og svenske flagg på rommet og begynte å omgås han jeg hadde lånt skivene av. På et tidspunkt begynte jeg å kle meg som ham, jeg barberte av meg alt håret og tok på meg skinnjakken. Etter cirka halvannet år ble Kimmie en del av miljøet, og mobbingen opphørte. – Jeg hadde fått en ny identitet og en tilhørighet. Da spilte det ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø – jeg fikk være en del av noe, sier Kimmie.

Rus og vold
Som 14-åring ble han med på et møte i Nasjonalsosialistisk Front, og tre år senere ble han gruppeleder. Til slutt ble han distriktsleder, og en profilert lederfigur i Sverige. Rus og vold sto sentralt. – Vi drakk før vi dro ut for å slåss. Det var ikke så mange innvandrere i den lille byen vi bodde, men vi lette etter dem. Fant vi ingen, tok vi noen andre – for eksempel antirasister, forteller Kimmie.

Etter hvert havnet han på et ungdomshjem, hvor han brukte tiden til å studere nasjonalsosialisme.
– Da jeg kom ut igjen ble jeg intervjuet på TV – og det ga meg en følelse av å være noen. Jeg som ikke hadde vært noen som helst – fikk plutselig komme på TV!