«Jeg ble radikalisert, men ikke en ekstremist»

I en livskrise fant Yousef Assidiq trygghet og tilhørighet i et ekstremt miljø. I dag mener konvertitten at han ikke ble en god muslim før han forlot ekstremistmiljøet.

Yousef portrett

Assidiq er nå blitt 26 år. Han har tidligere vært prosjektkoordinator i Minotenk, og i 2015 var han en av grunnleggerne av JustUnity. Siden 2010 har han vært svært kritisk til ekstremistisk tankegods. I dag bruker han egne erfaringer til å hjelpe andre.

– Jeg ville bli et bedre menneske og søkte etter en mening med livet. Derfor søkte jeg mye kunnskap, deriblant om religionene, forteller han om starten på sin egen radikaliseringsprosess. Yousef Assidiq hadde en vanlig oppvekst med kristne foreldre, og mener han var i en livskrise da han fattet interesse for islam. Nysgjerrigheten førte ham i kontakt med en sentral person i miljøet.
– Han passet på meg og ble min venn. Han snakket om at «Vesten er i krig med islam» og da følte jeg at Vesten var i krig med meg. Vi snakket også om at muslimer aldri kom til å bli godtatt i Norge og slik følte jeg det. Fordi han bodde i nærheten ble han lett å henge med. Gradvis begynte fiendebildene å bli viktige for meg.

Mistet alle
Det tok to år fra Assidiqs første søken til han konverterte til islam. Han bodde på et lite sted og mener det kan øke faren for radikalisering.
– I Oslo blir man korrigert i de store moskeene, men det var aldri noen som stilte kritiske spørsmål til meg. Konverteringen fikk store konsekvenser.
– Jeg mistet alle vennene mine – og foreldrene snakket ikke til meg på et år. Det ble avisoppslag i lokalavisa og jeg følte meg som hovedfiende nummer en.
Den gangen så han det som en religionskonflikt, men i ettertid har han forstått at det var redsel som fikk foreldrene til å reagere så sterkt.
– Problemet ble at deres reaksjon førte meg rett inn i offerrollen og enda raskere inn i gruppa, forteller Assidiq.

Ble en superhelt
Opplevelsen av at samfunnet straffet ham hardt bidro til utenforskapet, og de nye vennene ble veldig viktige. Han mener veien inn i slike miljøer er lik uansett om det er nynazisme eller radikal islamisme eller andre ekstremistgrupper.
– Egentlig ble jeg ikke muslim før jeg forlot gruppa. Der handlet alt om å passe inn og å overleve – da fikk jeg ikke tid til å leve som en god muslim. Jeg var nok sårbar og det sterke og tøffe var forlokkende. I mitt nye miljø fikk jeg følelsen av å være en superhelt, forteller han. Ideologien ved islam kom senere, i starten handlet det mest om at han var sårbar.
– I en livskrise traff jeg en person som ga meg trygghet, tilhørighet og bekreftelse. Det er mange unge som ikke har fått noe av dette hjemme, og da kan et slikt miljø bety utrolig mye.

I dag ser han et stort behov for å tilby andre unge hjelp til å velge andre veier, noe han jobber for gjennom JustUnity.