Krenkelser kan motivere til ekstremisme

En ”kognitiv åpning” kan lede personer fra overbevisning til handling. Kriser eller negative hendelser i livet kan skape en ”kognitiv åpning” som gjør en person mottakelig for ekstremistisk retorikk og budskap. Felles for hendelsene er at de får frem en følelse av å være ved et veiskille.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 09.49.24
”De overfalt meg på jobben.” Faisal (24)

«Kognitiv åpning» kan beskrives som en mental eller psykologisk tilstand der personen er spesielt sårbar og ensomhetsfølelsen er stor.

Det kan være nettopp en krise, traumatisk hendelse eller ubehagelig opplevelse som igangsetter en radikaliseringsprosess. Dette kan bidra til at en person søker etter svar utenfor normalsamfunnet eller beveger seg fra tanke til handling. Dette er ofte et sentralt element i flere personers radikaliseringsprosess, uavhengig av retning eller gruppering.

Forsker Lars Gule om hvordan man finner begrunnelser for ekstreme handlinger

Hendelsene kan omfatte vold, mishandling, mobbing, ran eller diskriminering. Det kan handle om enkeltstående opplevelser eller gjentatte krenkelser som kan gi personen en opplevelse av utenforskap, meningsløshet eller frykt.

I møte med en person som for eksempel er blitt utsatt for ungdomsran må vi ha kunnskap om at dette kan skape en ”kognitiv åpning” og gjøre personen sårbar for uheldig påvirkning. Hvis denne personen ikke blir møtt på en ivaretagende eller støttende måte, men gang på gang føler seg oversett, kan han eller hun søke etter svar utenfor normalsamfunnet. Ekstreme ideologiske eller religiøse fortolkninger kan gi svarene denne personen har behov for. Personen kan der bli servert et enkelt budskap, der verden deles i grupper som oss og dem, og der retorikken er svart og hvit. Dette møtet kan gi personen opplevelse av trygghet, mening og sosialt fellesskap.

Vonde hendelser kommer sjelden alene. Det å ha opplevd krenkelser, traumer eller ubehagelige hendelser gjør oss sårbare for at de på nytt vil ramme oss. Mange som oppsøker destruktive og udemokratiske grupperinger har opplevd krenkelser i egen barndom. Det kan handle om destruktive familieforhold med rusmisbruk og vold, dårlig økonomi, det å ikke lykkes på skolen, arbeidsløshet og/eller generell opplevelse av å bli sviktet av samfunnet.