Krenkelser kan føre til radikalisering

Kriser eller negative hendelser i livet kan skape en ”kognitiv åpning” som gjør en person mottakelig for ekstremistisk retorikk og budskap. Felles for hendelsene er at de får frem en følelse av å være ved et veiskille. Derfor kan en ”kognitiv åpning” lede personer fra overbevisning til handling.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 09.49.24
”De overfalt meg på jobben.” Faisal (24)

En «kognitiv åpning» kan utløses av en krise  krise, traumatisk hendelse eller ubehagelig opplevelse som gjør deg spesielt sårbar for en radikaliseringsprosess. Dette kan bidra til at enkelte søker etter svar utenfor normalsamfunnet eller beveger seg fra tanke til handling. Slike hendelser er ofte sentrale i radikaliseringsprosesser, uavhengig av retning eller gruppering.

Forsker Lars Gule om hvordan man finner begrunnelser for ekstreme handlinger

Hendelsene kan omfatte vold, mishandling, mobbing, ran eller diskriminering. Det kan handle om enkeltstående opplevelser eller gjentatte krenkelser som kan gi en opplevelse av utenforskap, meningsløshet eller frykt.

I møte med for eksempel en som er blitt utsatt for ungdomsran må vi vite at dette kan skape en ”kognitiv åpning” som skaper sårbarhet for uheldig påvirkning. Hvis sårbare unge ikke ivaretas og støttes, men gang på gang blir oversett, kan de søke svar utenfor normalsamfunnet. Ekstreme ideologiske eller religiøse fortolkninger kan gi svarene de trenger, et enkelt budskap der verden deles i «oss og dem», og retorikken er svart og hvit. Slike miljøer kan gi en opplevelse av trygghet, mening og sosialt fellesskap.

Vonde hendelser kommer sjelden alene. Krenkelser, traumer eller ubehagelige hendelser gjør oss sårbare for å pånytt bli rammet. Mange som oppsøker destruktive og udemokratiske grupperinger har opplevd krenkelser i egen barndom. Det kan handle om destruktive familieforhold med rusmisbruk og vold, dårlig økonomi, det å ikke lykkes på skolen, arbeidsløshet og/eller generell opplevelse av å bli sviktet av samfunnet.