Voldelig ekstremisme – en serie av mindre beslutninger

Veien frem til radikalisering og voldelig ekstremisme er ofte en lang prosess. Thomas Hegghammer sammenlikner prosessen med koking av frosk. Putter man frosken rett i kokende vann, hopper den ut. Legger man den derimot i kaldt vann som varmes opp gradvis, blir den der til den er kokt. Thomas Hegghammer er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI. Han er spesialist på voldelig islamisme.

– Sånn er det med radikalisering til voldelig ekstremisme også. Det er svært få som kaster seg rett ut i voldshandlinger. Det går gradvis og er resultatet av en serie mindre beslutninger, sier forskeren.

Hegghammer utdyper med et tenkt eksempel på en ung mann på 18 år som blir kjent med et miljø i nabolaget som er opptatt av islam og politikk. Vår mann føler seg tiltrukket av dette miljøet, møter dem stadig oftere, tør etter hvert å delta i diskusjoner og får anbefalt litteratur av sine nye venner. Han leser mer, finner frem litteratur og videoer selv og merker at han blir akseptert i miljøet. Det føles godt, for vår unge mann har ikke vært blant dem som har gjort det bra på skolen og følt seg verdsatt, snarere tvert i mot. Han begynner å føle seg trygg. Snille og velmenende folk, opplever vår mann.

Stadig små skritt videre
Så begynner kanskje en av de litt eldre vennene å fremme enda sterkere meninger, som de andre etter hvert sier seg enige i. De sitter sammen og ser på bilder og videoer fra krigen i Syria og enes om at de ikke kan sitte stille og se på dette. De starter med å samle inn penger, til tepper kanskje, så ikke barna i Syria skal fryse. De samler inn penger i familiene sine, og neste skritt er å gå med innsamlingsbøsser på gata. Vår unge mann får kontakt med flere ungdommer som deler samme tanker og som tiltrekkes av det samme. Gjøre en innsats, spenning, opplevelsen av godt kameratskap. Den eldre vennen mener etter hvert det er puslete å bare samle inn penger. Han vil delta selv, han vil hjelpe og forsvare dem som lider i Syria – og en dag viser han frem et bilde på facebook av en han kjenner som har reist og er i Syria nå. Ikke lenge etter har den samme ungdommen i Syria postet et bilde av seg selv med våpen. Han oppfordrer flere til å dra samme veien.
– Kamphandlinger og terror er fortsatt fjernt for vår mann, sier Hegghammer.
Etter noen måneder drar han, først og fremst for å hjelpe, men hører snart at han må ha våpen for å forsvare seg. Han ser raskt at motparten i krigen gjør de forferdeligste ting mot sivile, og han vil sloss tilbake. Han melder seg for en kampenhet for utenlandske frivillige. Hjemme lyder overskriften i lokalavisa: ”Ung nordmann ble IS-terrorist”.

Ideologi og identitet
– Fremmedkrigerne er personer som oppsøker krig fordi de føler en tilhørighet til en av partene. Vi snakker altså om ideologi og identitet mer enn om selvopplevd lidelse. Siden 2011 har over 70 norske muslimer reist til Syria. Det er folk med forskjellig bakgrunn, også etnisk norske konvertitter oppvokst med brunost og Barne-TV. Felles har de en sterk politisk og religiøs overbevisning. I deres verdensbilde er alle sunnimuslimer ett folk med solidarisk ansvar for å hjelpe hverandre. Krigerne snakker også om plikten til å delta i jihad mot islams fiender. Hvis du ikke deltar blir du straffet og i motsatt fall belønnet i det hinsidige.
Hegghammer understreker at ikke alle som drar til Syria for å krige, begår voldelig handlinger og terror når de kommer tilbake. Men den ideologiske veien til å akseptere aksjoner i Vesten kan være kort.

Opplever høy status
Vår unge mann føler at hans innsats i Syria gir mening. Han var en skoletaper og vurderte egne utsikter for et tradisjonelt og vellykket liv i Norge, som små. Han hadde ikke jobb, fikk kanskje støtte fra Nav og endte med å fantasere om belønning i det hinsidige. Han fikk høy sosial status i det radikaliserte miljøet.
­ – Vi antar at om lag halvparten av dem som radikaliseres, kommer fra familier med lav utdanning og inntekt. Det finnes også radikalisert ungdom som kommer fra ressurssterke hjem, men de er i mindretall, sier Hegghammer.

Antivestlige holdninger
Det skrives mye om hat mot vesten når radikalisering omtales i media. Mange fremmedkrigere har sterke antivestlige holdninger. Hegghammer mener at fiendebilder eksisterer i mange ideologier, og at det ikke er utenrikspolitikken som først og fremst gjør at ungdom blir radikalisert. – Ville de norske fremmedkrigerne ramme myndigheter i Norge, hadde de jo blitt her og sloss i Norge – selv om det å skade vesten og angripe vestlige verdier er en del av deres verdensbilde, sier han.

Nettverkseffekten
Det er altså nettverkseffekten Hegghammer mener er den viktigste faktoren bak radikalisering. Det handler om miljøer som vokser i klynger og sprer seg gjennom sosiale nettverk. – Vi vet ikke hvorfor opphopningen oppstår i én by og ikke i en annen. Sannsynligvis er det tilfeldigheter, at det finnes en ressurssterk og karismatisk person med gode evner til å overbevise og lede andre. Det er kommunenes og politiets handlinger og intervensjoner som avgjør hvor fritt en klynge får gro frem. Vi har ytringsfrihet i Norge og kan ikke straffe folk for meninger og utsagn.

Krig i en digital verden
Etter 2011 har radikaliseringen i Norge og Europa eksplodert kraftig.
– Det henger sammen med at krigen i Syria ble så brutal og at det ble et tilgjengelig kampområde. I Norge handler det også om demografi; det er først i 2011 at vi fikk store ungdomskull med andregenerasjons innvandrere. For norske islamister var også påvirkningen fra radikale miljøer i utlandet viktig. Spesielt det britiske jihadistmiljøet inspirerte gruppen Profetens Ummah i Norge. Sist, men ikke minst, har internett spilt en stor rolle. Sosiale medier, smarttelefoner og digitale kameraer gjør det lett og raskt å spre bilder fra krigsområder og propaganda fra terrorgrupper. Ny teknologi gjør det mulig for jihadistene å henvende seg til mange flere mennesker enn før, sier han.
– Likevel er det viktig å ha klart for seg at det er et fåtall muslimer som blir radikalisert. De aller fleste muslimer er fredelige mennesker som er like oppbrakte over det vi er vitne til som deg og meg, avslutter Hegghammer.