Stadier i en avradikaliseringsprosess

Endring skjer ofte i stadier. I en avradikalisering har personer ulike behov for støtte og hjelp – alt etter hvor de er i prosessen. Følgende modell er inspirert av Prochaska og DiClemente (1986). 

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 09.50.14

1. Føroverveielsesstadiet
På dette stadiet har personen i fare ikke et bevisst ønske om å skape endring i livet sitt. Kanskje fordi han/hun får dekket sentrale behov som sosial tilhørighet, handling og retning i sitt liv gjennom det ekstremistiske miljøet. Eller kanskje fordi vedkommende opplever situasjonen sin som fastlåst, håpløs og uoverskuelig. Personen er kanskje fylt av opplevelser som svik og nederlag, og opplever sinne, sorg og marginalisering. Opplevelser som igjen fører den unge inn i konflikter fordi han/hun ikke har overskudd til å forstå andre synspunkter enn sine egne, og motsetter seg endringer i eget liv.

  • Husk at personens motvilje mot samfunnet, eller bestemte grupper i samfunnet, ofte bygger på følelser. Jobb derfor for å oppnå tillit og en åpning til ungdommens følelser for å derigjennom støtte den unge i å uttrykke sine følelser. På den måten vil ungdommen få et fornyet grunnlag for å reflektere over egne synspunkter. Det eksisterer nesten alltid en ambivalens i personer som vender ryggen til normalsamfunnet, en del av personen ønsker en endring ut av det ekstreme. Den er kanskje ikke så synlig for personen selv i denne fasen, men vi vet den er der. Det å tvinge fram et veivalg er ikke alltid hensiktsmessig. Det er da stor sannsynlighet for at vi mister personen ved at han/hun trekker seg unna og unngår videre kontakt. Siden vi vet at det eksisterer en ambivalens, er det smart å understøtte følelser og lytte til tvilen før noen form for handling foreslås.
  • Innhent hensiktsmessig informasjon om personens livssituasjon og undersøk risikofaktorer, beskyttende faktorer, motivasjonsfaktorer, ideologiske faktorer og barrierer.
  • Søk informasjon sammen om de samfunnsforhold personen er opptatt av. Dette vil ofte være et godt grunnlag for refleksjon og endring.
  • Undersøk om det er endringer som kan minske relevansen til det ekstremistiske miljøet hos ungdommen. Det kan dreie seg om endringer i samfunnsforhold som har gjort det mindre relevant, eller at det er svakheter i gruppens idegrunnlag eller organisasjon. Det kan også være at sosiale og psykologiske behov kan dekkes på andre måter enn gjennom tilknytning til ekstremistiske miljøer. Gi eventuelt innspill til andre måter å leve livet på, for eksempel ved å besøke den lokale idrettsklubben, eller ved egne eller andres eksempel.
  • Forsøk å undersøke personens fremtidsdrømmer. Illustrer eventuelle uoverensstemmelser mellom personens nåværende situasjon og personens dypereliggende verdier ved å spørre etter disse.
  • Drøft de negative konsekvenser ved nåværende atferd – ikke bare for den unge selv, men også for mennesker som står den unge nær.
Skjermbilde 2015-04-29 kl. 23.33.12

2. Overveielsesstadiet
På dette stadiet erkjenner personen at det er et problem, og overveier å gjøre noe – bare ikke akkurat nå. Et ønske om endring er til stede, men motivasjonen for endring er lav. Personen er klar over sin ambivalens, det å ønske begge deler samtidig. Han/hun føler seg kanskje fastlåst, eller får dekket sine grunnleggende behov i sin nåværende situasjon. Det er dog en begynnende tvil om atferden og de dominerende fortellingene i ekstremistmiljøet. Det er noe som ikke er bra, og noe annet som føles mer riktig. Den unge er med andre ord på vei mot en indre dialog med seg selv.

  • Støtt personen i å avdekke og overveie sin situasjon.
  • Hjelp han/henne med å utforske og sette ord på hva som virkelig betyr noe, og om nåværende situasjon virkelig oppfyller dette.
  • Pek på andre muligheter, gjerne med eksempler fra andre situasjoner og andre personer.
  • Prøv med utgangspunkt i din kunnskap om personens motiver/ønsker å peke på attraktive alternativer i tråd med vedkommendes behov.
  • Motiver til positiv endring med utgangspunkt i det du vet om unge voksnes drømmer og håp.
  • Fortell eventuelt hva som betyr noe for deg, og hvordan du selv har kommet videre i eget liv.
  • Gå tilbake til tema som kan være avgjørende for personen, for eksempel de negative konsekvensene av det å tilhøre et ekstremistisk miljø.

3. Forberedelsesstadiet
På dette stadiet forbereder personen seg på en endring og har begynt å overveie muligheter og tidspunkt for endring. Ofte er det en konkret hendelse som har påvirket personens beslutning. Motivasjon for endring er høy, men det eksisterer fortsatt ambivalens og tvil. Endring kan skape usikkerhet og motstand fordi ungdommen må si farvel til det kjente og vende seg mot noe som er nytt. Motet veksler, og intensjonen svinger voldsomt mellom skal – skal ikke. Angsten for å gi slipp er stor. Grunnleggende sett er det blitt flere nyanser i personens livsfortellinger, og det er en begynnende avstandstaken til den svart/hvite måten å forstå livet og dets utfordringer på.

  • Utforsk tapet av det gamle livet ved å gi plass til følelser, tvil og ambivalens.
  • Utforsk og hjelp personen til å se fordeler og muligheter ved en endring.
  • Hjelp personen til å finne konkrete løsninger på problemer som måtte oppstå under denne prosessen.
  • Stimuler den unges ressurser, selvtillit og vilje til endring med ros og anerkjennelse.

4. Handlingsstadiet
I denne fasen har personen bestemt seg og er igang med endringsprosessen. Omleggingen tar mye plass og hver dag byr på på nye erkjennelser og utfordringer i personens liv. Tvilen er liten og motivasjonen høy, men han/hun settes på prøve gang på gang.

  • Hjelp personen til å se egne ressurser og muligheter framfor å fokusere på feil og mangler.
  • Hjelp personen til å finne konkrete løsninger på problemene som oppstår i forbindelse med endringen.
  • Fortell om dine egne erfaringer med å komme videre når det var vanskelig i livet.
  • Stimuler personens ressurser, selvtillit og vilje til endring med ros og anerkjennelse
  • Fokuser på hvilke tap personen gjennomgår når han/hun forlater det gamle kjente til det nye ukjente. Gi plass til følelser og tvil.
  • Ansvarliggjør personen i forhold til egen framtid.

5. Vedlikeholdsstadiet
I denne fasen er personen i gang med en positiv utvikling fri for ekstremisme. Bevisstheten om det å være på rett vei er «tynn», og det er fortsatt fare for tilbakefall. Det nye føles ennå ikke som et sikkert ståsted, og de gamle måtene å skape mening på eller dekke sosiale behov på, dukker opp og kan skape fornyet tvil. Det kan også være at gamle kontakter i et ekstremistisk miljø frister eller presser personen.

  • Anerkjenn hvor vanskelig det kan være – støtt den unge i å holde fast ved å gi ros og anerkjennelse.
  • Hjelp personen til å se fordelene og de mange nye mulighetene.
  • Prøv å vise på hvilken måte han/hun har kommet nærmere det som virkelig betyr noe i livet.
  • Pek på noen av ulempene ved det «gamle» livet.
  • Stimuler den unges ressurser, vilje og handlekraft.

6. Tilbakefallsstadiet
Alle endringsprosesser er ulike. Noen ganger reflekterer prosessene en gradvis positiv endring, og andre ganger ser profilen mer hakkete ut der bevegelse frem og tilbake preger prosessen. Ikke alle lykkes i sitt første forsøk på å etablere en ny hverdag utenfor det radikale og ekstremistiske miljøet. Enkelte tilbakefall kan ha kort varighet og andre kan true med en reetablering til miljøet. Tilbakefall kan for eksempel oppstå hvis det nye livet ikke innfrir forventningene, og endringene ikke ble som personen forventet. Derfor vokser motivasjonen for å vende tilbake til det gamle livet, og det krever da en sterk vilje eller mye hjelp for å holde fast i det nye. Hjelpere må ikke se på tilbakefall som mislykkede endringsforsøk. Gjennom endringsprosessen har personen vist sitt behov for, og nytte av å snakke med hjelperen. Under og etter tilbakefall er dette behovet enda større.

  • Gi støtte og oppmuntring ved å se alle de forbedringer og små fordeler som faktisk har oppstått.
  • Gjør som i overveielsesstadiet: Sjekk ut og hjelp personen til å sette ord på hva som virkelig betyr noe, og om det gamle livet levde opp til dette.
  • Fokuser på alle de tingene som personen ønsket å legge bak seg, og hvordan han/hun har opplevd endringene som noe positivt.