Møhlenpris idrettslag ruster ungdom for livet, også utenfor treningsfeltet. Gjennom idrett og kultur, gis unge en arena å lykkes på, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer i samfunnet.
- Jeg så ungdom som hang rundt på Torgallmenningen og at mange ikke kunne drive idrett på grunn av økonomien. De ønsket seg et sted å være. Det ble starten på Møhlenpris idrettslag (MIL).
Det forteller David Martinez og Francois Elsafadi, som er henholdsvis daglig leder og nestleder i idrettslaget. MIL er vokst til å bli en betydelig aktør innen kultur og idrett i Bergen. Fra en sped start med rundt 20 ungdommer, er de i dag rundt 330 medlemmer, med over 30 nasjonaliteter representert.
Ny sosial kompetanse
Selv ser de på sin egen rolle som tilretteleggere, og berømmer også et godt fungerende samarbeid med kommunen, Vest politidistrikt og RVTS. De mener idrettslagets organisering og struktur er viktige suksessfaktorer. Det er nemlig ungdommene selv som driver tilbudet videre fremover og initierer videreutvikling.
– Vi jobber med hvordan ungdommene kan ta med den sosiale kompetansen de har fra sitt hjemland eller sin kultur, og bygge den til ny kompetanse her i Norge. Vi ser at forskjellige samfunnsstrukturer kan skape utfordringer for våre ungdommer. De sosiale kodene fungerer der de kommer fra, men ikke nødvendigvis her.
– Vi må for eksempel tilrettelegge for dialog om forståelse av ytringsfrihet, koble på etater for å skape en utvidet samfunns- og systemforståelse og veilede ungdommene. Det kan handle om å gi kompetanse, skape tillit til hjelpeapparatet eller annet, hvor målet er å gjøre ungdommene til deltakende og ansvarlige medborgere, forteller de.
Sinnemestring og kompetanseheving
La meg ta et eksempel: I mitt hjemland er det slik at hvis noen gjør noe mot deg, så slår du og sier: “Det der gjør du ikke igjen”. Vel, sånn fungerer det ikke i Norge, da blir du ekskludert. Her ekskluderer vi ingen, i stedet bygger vi ny kompetanse, sier Martinez.
– Vi lærer dem om sosiale koder som mange sliter med å knekke på egen hånd. De gis innsikt i hvordan systemene virker, vi gir sinnemestring og tilbyr også kompetansehevende kurs. Metoden som brukes er empowerment, hvor det vektlegges å forklare ungdommene hva det betyr.
– De unge stilles til ansvar for sine verdier, men dialog brukes for å skape endring. Å uttrykke ekstreme holdninger fører ikke til sanksjoner eller utestenging. MIL skal være en arena hvor ungdommene utfordres på sine holdninger gjennom prosess og refleksjoner i trygge omgivelser.
Street-mentorer
En særlig viktig komponent er “street-mentorene”, som er ungdommer som gis et særskilt lederansvar. De får kompetanseheving av RVTS Vest, Vest politidistrikt, Bergen kommune og er attraktive posisjoner i idrettslaget.
– Jeg vil si vi bruker gjengmentalitet-metode i rekruttering av ledere. Det handler om å fange de som er attraktive for destruktive miljøer. Ja, for det har vi jo sett eksempler på, sier Elsafadi, og fortsetter:
– Mange av våre ungdommer er spesielt sårbare for radikalisering og voldelig ekstremisme, og på nett er alt tilgjengelig og mulig. Vi vet at disse gutta fra gutterommet kan finne en lederskikkelse på nett, noe som kan bli starten på en ekstrem reise, sier Elsafadi.
Mer enn idrett
MIL prioriterer god opplæring av street-mentorene. Det å bry seg, sosial kompetanse om sårbarhet og risikofaktorer for utenforskap, ensomhet og hvordan komme i kontakt med ungdommer som befinner seg i en sårbar situasjon vektlegges.
Street-mentorerene trenes i å hjelpe til å kanalisere de unge til rett prosjekt: bruke film, musikk eller idrett. Noe av det viktigste er likevel at de har et fokus på å være gode mennesker. Det innebærer å ta ansvar og se dem som trenger hjelp.
De to lederne beskriver derfor idrettslagets arbeid som bruk av idrett og kultur som verktøy for å komme i posisjon til utsatt ungdom.
MIL er brobyggere fra ulike arenaer til ulike etater. Lykkes ungdommene hos oss, får de også bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer.
Se hele intervjuet med lederne i Møhlenpris idrettslag:
I filmen: Leder David Martinez og nestleder Francois Elsafadi.
Hvis vi kan identifisere områder i en persons liv der positive endringer er mulig, så kan en negativ spiral mot voldelig ekstremisme brytes. Professor Tore Bjørgo har utviklet et teoretisk rammeverk som gir mulighet for forebygging og intervensjon for hjelpere.
