Hopp til innholdet

Kommuner trenger tiltak og strategier som kan brukes før, under og etter en radikaliseringsprosess. Strategier som kan iverksettes for å forebygge rekruttering og radikalisering, og tiltak som kan hjelpe mennesker ut av ekstreme grupper. 

Aktuelle temaer

Handlingsplaner, retningslinjer og annet type planverk er vanlige forebyggende verktøy. De bidrar til et felles språk og forståelse, gir retning, kvalitetssikrer arbeidet og tverrfaglig samarbeid. Les mer om viktigheten av handlingsplaner og hvordan din kommune kan komme i gang. 

Dialogbaserte tiltak har større effekt enn straff og fordømmelse i arbeidet for å motivere mennesker til endring. For å oppnå varig endring er samtaler alene ofte ikke nok og bør derfor suppleres med tiltak som gir nye erfaringer og ferdigheter. Mange som blir radikalisert har en historie preget av lite mestring og utenforskap. Tilliten til hjelpere og offentlige instanser kan være lav. Det finnes ingen snarveier for å oppnå tillit. En god, trygg og forutsigbar relasjon er grunnmuren i alt endringsarbeid. Les mer om dialogbaserte tiltak og hvordan vi kan skape endring gjennom samtaler

Det finnes mange gode verktøy, instrumenter og sjekklister som kan brukes for å vurdere risiko. Dette kan gi hjelpere og hjelpenettverk et felles språk, fokus og prioritering av tiltak. Selv om det er viktig å være bevisst faren for ekstremistisk vold, eksisterer det ingen fasit, bestemt profil eller overordnet sjekkliste, som sikkert kan utelukke eller predikere hvem som vil handle. Kunnskap om mulige risikofaktorer og kjennskap til nyttige verktøy kan likevel gjøre endringsarbeidet tryggere. Handlingskompetanse om risiko og riskovurderinger kan styrke treffsikkerheten, og gjøre det enklere å skreddersy tiltak. Les mer om hvordan vurdere risiko og risikoverktøy.

Relaterte artikler

Idrettslaget som bygger broer 

Møhlenpris idrettslag ruster ungdom for livet, også utenfor treningsfeltet. Gjennom idrett og kultur, gis unge en arena å lykkes på, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer i samfunnet.

Muligheter for innsats og endring

Hvis vi kan identifisere områder i en persons liv der positive endringer er mulig, så kan en negativ spiral mot voldelig ekstremisme brytes. Professor Tore Bjørgo har utviklet et teoretisk rammeverk som gir mulighet for forebygging og intervensjon for hjelpere.

Friomsorgen

Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.

Pårørende som ressurs

Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.

Forebygging i fengsel

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.

Fengselsbetjent og bekymret for radikalisering

Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.

Behov for faglig støtte?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.