Artikler

dette skal bli et utdrag

– Jeg pleier å si at styrke handler om å vise sårbarhet. Sunil Loona er pensjonert psykolog. Gjennom et langt yrkesliv har han hjulpet ungdom og unge voksne som har havnet i destruktive miljøer.

Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.

Møhlenpris idrettslag ruster ungdom for livet, også utenfor treningsfeltet. Gjennom idrett og kultur, gis unge en arena å lykkes på, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer i samfunnet.

Hva kan være grunnen til at noen ungdommer havner i radikaliserte voldelige miljøer? Kan faktorer i samfunnet forklare dette? Er det sårbarheter knyttet til enkeltpersoners livsløp? Eller tilfeldigheter?

– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.

Høyreekstreme ideer har blitt mer aktuelle, og meningene spres via nettet. Høyreekstreme miljøer i Norge frontes av godt voksne personer. Terskelen for deltakelse er blitt lavere, og meningsfeller møtes på tvers av landegrenser.

Hvis vi kan identifisere områder i en persons liv der positive endringer er mulig, så kan en negativ spiral mot voldelig ekstremisme brytes. Professor Tore Bjørgo har utviklet et teoretisk rammeverk som gir mulighet for forebygging og intervensjon for hjelpere.

Tidligere var han en voldsmann og skinhead. Nå reiser Arno Michaelis verden rundt for å få ungdom til å velge andre veier enn hat og vold.

Forskning viser ingen klar årsakssammenheng mellom psykisk uhelse og utøvelse av terror. Psykisk helse er en av flere faktorer som spiller inn når noen blir radikalisert.

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.

Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.

Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.

Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.

Ekstremistisk propaganda har store likhetstrekk uavhengig av om den er drevet av religion, politikk eller ideologi. Gjennom å polarisere verden i svart/hvitt legitimerer den hat mot religioner, ideologier og raser. Mange innsatte har opplevd utenforskap og krenkelser i livet. Dette er faktorer som gjør oss sårbare for radikalisering, psykiske vansker og uheldige veivalg som rus eller vold.

Radikaliseringsprosesser kan forsterkes i fengsel, samtidig som det kan være en god arena for nye veivalg. Radikalisering i fengsel kan defineres som prosessen der en innsatt i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå ideologiske, politiske eller religiøse mål.

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. –Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.