Her finner du en oversikt over alle publiserte artikler.

posts

Innlegg:

Hvordan møte konspirasjonsteorier  

Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.

Idrettslaget som bygger broer 

Møhlenpris idrettslag ruster ungdom for livet, også utenfor treningsfeltet. Gjennom idrett og kultur, gis unge en arena å lykkes på, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer i samfunnet.

"Det finnes grobunn for ekstremisme i alle religioner"

– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.

Høyreekstremisme

Dagens norske høyreekstreme miljøer består i hovedsak av godt voksne personer. I tillegg har mye av aktiviteten flyttet seg fra gata til data. Dette er noen av trendene innen norsk høyreekstremisme.

Muligheter for innsats og endring

Hvis vi kan identifisere områder i en persons liv der positive endringer er mulig, så kan en negativ spiral mot voldelig ekstremisme brytes. Professor Tore Bjørgo har utviklet et teoretisk rammeverk som gir mulighet for forebygging og intervensjon for hjelpere.

Livet etter hatet

Tidligere var han en voldsmann og skinhead. Nå reiser Arno Michaelis verden rundt for å få ungdom til å velge andre veier enn hat og vold.

Fra avmakt til makt

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.

Friomsorgen

Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.

Pårørende som ressurs

Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.

Forebygging i fengsel

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.

Bekymret for radikalisering

Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.

Hva handler det om?

Ekstremistisk propaganda har store likhetstrekk uavhengig av om den er drevet av religion, politikk eller ideologi. Gjennom å polarisere verden i svart/hvitt legitimerer den hat mot religioner, ideologier og raser. Mange innsatte har opplevd utenforskap og krenkelser i livet. Dette er faktorer som gjør oss sårbare for radikalisering, psykiske vansker og uheldige veivalg som rus eller vold.

Fra utfordring til anledning

Radikaliseringsprosesser kan forsterkes i fengsel, samtidig som det kan være en god arena for nye veivalg. Radikalisering i fengsel kan defineres som prosessen der en innsatt i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå ideologiske, politiske eller religiøse mål.
Foto: Cynergi

– Endelig fant jeg tilhørighet

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. –Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.