Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.
"Dialog mellom ansatte og innsatte kan gi økt kunnskap og refleksjon."
Franck Orban, KRUS
Fengselskulturen, det sosiale miljøet og mangel på korreksjon kan bidra til radikalisering. Fengselsansatte må derfor være bevisst på hvordan møter med innsatte kan bidra til "disengagement" (løsrivelse) og positiv endring.
dynamisk sikkerhetsrelasjon
strukturert hverdag
meningsfulle rehabiliteringstilbud
opplevelse av å bli sett og respektert
samtaler med ansatte som kan bidra til alternative meninger og handlinger
etablering av ansvars-/tverrfaglig gruppe og mentorforløp
målrettet tilbakeføringsarbeid med fokus på løslatelse
nettverksetablering og styrking av gode eksisterende nettverk
Samtaler med ansatte kan føre til at domfelte snakker åpent både om livet sitt, verdier og fremtidsønsker. Gjennom samtaler kan de sammen komme frem til hvilket innhold fengselsoppholdet bør ha, tilpasset domfeltes situasjon og motivasjon.
"Et av de viktigste forebyggende tiltakene i fengsel er å skape meningsfull straffegjennomføring. Det er viktig at samhandling med innsatte skaper refleksjon og styrker positiv utvikling."
David Hansen, KRUS
I samtale med radikaliserte er det viktig å være interessert og lyttende. Måten du spør på (åpne og utforskende spørsmål) er viktigere enn hva du spør om.
"Jeg vil ikke gå i dialog om radikalisering, jeg kan for lite om religion. Det er sikkert noen andre som kan håndtere dette bedre."
Camilla, fengselsbetjent
I samtaler om religion eller ideologi er det viktig å unngå fordømmende argumentasjon.
Konkrete temaer som kan være utgangspunkt for samtaler er:
fremtidsplaner
hvordan oppnå dem
hva kriminalomsorgen kan bistå med
hvordan valg og handlinger kan påvirke andre mennesker og fremtidige muligheter
Samtalene kan ha flere mål:
gjøre innsatte klar over at vi observerer og at det foreligger en bekymring
få mer informasjon om innsatte og reaksjoner på våre bekymringer
informasjon om holdninger/ståsted
skape rom for andre handlingsalternativer
gi informasjon om hjelpetiltak for å komme ut av utfordrende situasjoner
Kriminalomsorgens hovedmål er sikker straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet. Fokus blir derfor både på det som skjer under straffegjennomføringen og det som skal skje etterpå.
I fengsel er det nødvendig å sette tydelige grenser for hva som aksepteres av ytringer og atferd. Ansatte kan oppleve et dilemma mellom å reagere på det de oppfatter som ekstremistiske synspunkter og symboler, og fokuset på å skape rom for dialog på tross av ulike meninger, holdninger og atferd.
Kombinasjonen av innsattes sårbarhet og radikaliseringsfaktorer i fengslet gjør det viktig å være bevisst og aktivt arbeide mot radikalisering. Aktiviteter som virker rehabiliterende og reduserer sårbarhet kan forebygge rekruttering til ekstreme grupper.
Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.
Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.
Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.
