Ytringsfrihet og radikalisering
Det er viktig å være bevisst på balansen mellom å respektere ytringsfriheten og adressere bekymringer knyttet til radikalisering når de oppstår. Hjelpere kan forebygge radikalisering og ekstremisme ved å være oppmerksomme, engasjere seg og tilby alternativer.
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som innebærer frihet til å uttrykke tanker, meninger og synspunkter. Dette er et avgjørende prinsipp for et åpent og demokratisk samfunn, som muliggjør debatt, meningsutveksling og kritikk av makthavere og etablerte oppfatninger. Men, ytringsfriheten er ikke er ubegrenset, og diskriminerende ytringer og oppfordringer til vold kan være ulovlige. Spørsmål om ytringsfrihet blir komplekse når de kobles til radikalisering, spesielt når det innebærer hatefulle ytringer eller støtte til ekstreme ideologier og handlinger.
Hatefulle ytringer og ekstremisme
Hatefulle ytringer er ytringer som sprer hat, fordommer eller diskriminering basert på blant annet etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering eller andre karakteristikker. Slike ytringer kan føre til utenforskap, stigmatisering og marginalisering av grupper i samfunnet. Derfor blir de betraktet som en trussel mot samfunnets verdier og enkeltmennesker sine rettigheter. Ekstremisme innebærer at enkeltpersoner eller grupper er villig til å ty til vold eller andre ulovlige handlinger for å fremme sine politiske, religiøse eller ideologiske meninger.
Hatefulle ytringer og ekstremisme utfordrer oss som samfunn. Vi blir nødt til å finne måter å håndtere disse utfordringene samtidig som prinsippet om ytringsfrihet blir respektert.
Her er noen retningslinjer for hvordan hjelpere kan møte denne utfordringen:
Ha en klar forståelse av hva ytringsfrihet betyr innenfor lovens rammer. Spesielt når det kommer til oppfordringer til vold, hat og diskriminering.
Vær oppmerksom på tegn på radikalisering. Dette kan være endringer i atferd, skifte av miljø, ekstremistisk retorikk eller støtte til vold og terror.
Les mer om bekymringstegn og hva du kan gjøre
Prøv å engasjere den du er bekymret for i en konstruktiv dialog. Åpne spørsmål og lytting kan hjelpe deg å forstå motivasjonen bak ytringene, og om det er grunn til bekymring for radikalisering.
Dersom du oppdager tegn på radikalisering, gå i dialog for sammen å finne alternative perspektiver og løsninger. Det å komme i et nytt miljø for eksempel å begynne i arbeid, kan redusere utenforskap og gi nye løsninger.
Drøft med kollegaer og ta kontakt med andre instanser dersom du er bekymret for radikalisering. Ved bekymring kan du kontakte kommunale kriminalitetsforebyggende tiltak, lokalt politi eller PST. De kan gi veiledning, støtte eller tilby tiltak.
Se aktørliste over offentlige instanser, ressurser og nettsteder som kan brukes i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Radikalisering gjennom internett og sosiale medier
Hatefulle ytringer på sosiale medier påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunn som helhet. Disse ytringene kan inkludere hat rettet mot enkeltpersoner eller grupper basert på egenskaper som rase, religion, kjønn, seksuell orientering, samt oppfordringer til vold eller diskriminering.
Sosiale medier har gitt en global arena for kommunikasjon, noe som har ført til en økning i spredningen av hatefulle ytringer. Disse ytringene kan nå ut bredt til mange på kort tid. Anonymiteten på sosiale medier kan føre til at folk holder mindre tilbake, noe som kan øke frekvensen og alvorlighetsgraden av hatefulle ytringer. Barrierene for å uttrykke hatefulle ytringer er derfor ofte lavere på nett.
Bekjempelse av hatefulle ytringer på sosiale medier krever et samarbeid mellom plattformene selv, myndigheter, hjelpeinstanser og samfunnet som helhet. Det er viktig å være bevisst, fremme respektfull dialog på nett, samt utvikle og håndheve retningslinjer for å motvirke hatefulle ytringer.
Det er viktig å erkjenne alvoret og omfanget av hatefulle ytringer på sosiale medier og ta aktive skritt for å bekjempe denne typen atferd. Dette inkluderer å oppmuntre til respektfull kommunikasjon, fremme inkludering og mangfold og jobbe med å skape holdninger som anerkjenner alle menneskers verdighet og rettigheter.
Samfunnets rolle
Samfunnet skal håndtere radikalisering som kan føre til ekstremisme uten å innskrenke ytringsfriheten. Det kan være utfordrende, og krever en helhetlig tilnærming som inkluderer lovgivning, forebyggende tiltak, utdanning og dialog:
- Forebyggende tiltak som fremmer toleranse, mangfold og inkludering, kan bidra til å motvirke spredningen av ekstremistiske ideologier.
- Inkludering, dialog og utdanning kan bidra til å skape et miljø der det er rom for uttrykke ulike synspunkter, som kan forebygge at lukkede ekstremistiske miljøer utvikles.
- Utdanning er også viktig for å øke bevisstheten om konsekvensene av hatefulle ytringer og ekstremisme, samt å fremme kritisk tenkning og kildekritikk blant unge mennesker.
- Møteplasser der ulike grupper i samfunnet kan ha dialog og bli kjent, kan bidra til å bygge broer og motvirke fremmedfrykt.