Ekstremt innhold på nett og i sosiale medier kan igangsette og intensivere radikaliseringsprosesser. Hatefull retorikk og oppfordring til ekstremistisk vold er synlig på hjemmesider, i diskusjonsforumer, gjennom memes og sosiale medier.

I filmen: Jonatan Vatn (politioverbetjent i Kripos) og Francois Elsafadi (nestleder i Møhlenpris idrettslag i Bergen).

Tidligere var fysiske grupperinger og møteplasser viktige arenaer for rekruttering og spredning av ekstreme budskap. Nå foregår det meste av den ekstremistiske aktiviteten digitalt, og tilgangen på ekstremt innhold er langt større enn før.

"Jeg brukte bare 1–1/2 år på å komme frem til de meningene. Det viser bare hvilken slagkraft nettet egentlig har."

Terrordømt

Utvalget av ekstremt innhold på nettet er omfattende. Symbolbruk som kodeord, hakekors, karikaturer av minoriteter og oppfordring til ekstremistisk vold presenteres tradisjonelt i form av ytringer og bildebruk. Samtidig maskeres det ekstreme budskapet i økende grad bak uskyldige overskrifter, nøytrale chatforumer og humoristiske memes. Hatretorikk blir på en slik måte tilgjengelig for et større publikum, og gjør grensen mellom rett og galt mindre tydelig.

Kommunale hjelpere skal ikke infiltrere nettfellesskap

Budskapet flyttes stadig mellom ulike plattformer og nettsteder. Kommunale og regionale hjelpere skal ikke infiltrere forumer, drive etterretning eller til enhver tid være oppdatert på hvor innhold og aktivitet flyttes. Ressursbruken vår må rettes mot forebygging, håndtering av bekymring og hjelpetiltak.

Vær nysgjerrig og undersøk personens digitale verden på en fordomsfri og ikke-stigmatiserende måte. Sosiale relasjoner på nett må ikke bagatelliseres, og opplevelsen av tilhørighet som de gir må ikke undervurderes. Tydelig fordømmende og moralske utsagn kan gjøre at vi mister vår mulighet til å påvirke.

"Sosiale relasjoner på nettet må likestilles med alle typer fellesskap. Kartlegg alltid digital aktivitet og tilhørighet!"

Lars Halaas Lyster, spesialrådgiver RVTS Øst

Det digitale dekker et menneskelig behov

Noen forblir kun vitner til hatefullt innhold på nett. Andre beveger seg fra passiv til aktiv deltaker ved å like innlegg, delta i chatter, poste eller produsere innhold. Opplevelse av tilhørighet, identitet, mestring, glede og vennskap kan være forlokkende hvis personer føler på utenforskap.

Anonymitet kan bidra til at sinne og frustrasjon kan få utløp og støttes av meningsfeller. Svake og marginaliserte stemmer kan bli sterke og tydelige digitalt. De digitale møteforumene dekker og møter et behov. For å kunne tilby skreddersøm er vi avhengig av individuell kunnskap – hva tilbyr fellesskapet akkurat ham eller henne?

Når skal vi bli bekymret?

Stol på magefølelsen og drøft din bekymring med andre. Politiet generelt, og politiets radikaliseringskontakter spesielt, kan bistå med kunnskap og erfaring.

I filmen: Jonatan Vatn, politioverbetjent i Kripos.

Hvilke plattformer og hvor stor aktivitet bør utløse hjelpetiltak? Aktiv deltakelse og produksjon av ekstremt innhold skal øke vår bekymring, men det eksisterer ingen sjekkliste som graderer bekymring. Ved bekymring må vi kartlegge og utforske den digitale verdenen sammen.

Hjelp til kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.