Ekstremt innhold på nett og i sosiale medier kan igangsette og intensivere radikaliseringsprosesser. Hatefull retorikk og oppfordring til ekstremistisk vold er synlig på hjemmesider, i diskusjonsforumer, gjennom memes og sosiale medier.

I filmen: Jonatan Vatn (politioverbetjent i Kripos) og Francois Elsafadi (nestleder i Møhlenpris idrettslag i Bergen).

Tidligere var fysiske grupper og møteplasser viktige arenaer for rekruttering og spredning av ekstreme budskap. Nå foregår det meste av aktiviteten digitalt, og tilgangen på ekstremt innhold er langt større enn før.

"Jeg brukte bare 1–1/2 år på å komme frem til de meningene. Det viser bare hvilken slagkraft nettet egentlig har."

Terrordømt

Utvalget av ekstremt innhold på nettet er omfattende. Tradisjonelt har symboler og kodeord, som hakekors, karikaturer og oppfordring til ekstremistisk vold blitt brukt for å fremme budskapet. Nå ser vi i økende grad at det ekstreme budskapet maskeres bak uskyldige overskrifter, nøytrale chatforumer og humoristiske memes. Hatretorikk blir på denne måten gjort tilgjengelig for et større publikum, og bruken av humor gjør grensen mellom rett og galt mindre tydelig.

Kommunale hjelpere skal ikke infiltrere nettfellesskap

Hvor budskapet blir spredt flyttes mellom ulike plattformer og nettsteder. Kommunale og regionale hjelpere skal ikke infiltrere forumer, drive etterretning eller til enhver tid være oppdatert på hvor innhold og aktivitet finnes. En bedre bruk av våre ressurser er gjennom forebyggingstiltak, håndtering av bekymring og hjelpetiltak.

Vær nysgjerrig og undersøk digitale nettverk på en fordomsfri og ikke-stigmatiserende måte. Sosiale relasjoner på nett må ikke bagatelliseres, og opplevelsen av tilhørighet de gir må ikke undervurderes. Tydelig fordømmende og moralske utsagn kan gjøre at du som hjelper mister din mulighet til å påvirke.

"Sosiale relasjoner på nettet må likestilles med andre typer fellesskap. Kartlegg alltid digital aktivitet og tilhørighet!"

Lars Halaas Lyster, spesialrådgiver RVTS Øst

Det digitale dekker et menneskelig behov

Noen forblir kun passive vitner til hatefullt innhold på nett. Andre beveger seg til å bli aktive deltakere ved å like innlegg, delta i chatter, poste eller produsere innhold. Opplevelse av tilhørighet, identitet, mestring, glede og vennskap kan være forlokkende for de som føler på utenforskap.

Anonymitet kan bidra til at sinne og frustrasjon får utløp og støttes av meningsfeller. Svake og marginaliserte stemmer kan bli sterke og tydelige digitalt. De digitale møteforumene dekker og møter et behov. For å kunne tilby skreddersøm er vi avhengig av individuell kunnskap – hva tilbyr fellesskapet akkurat ham eller henne?

Når skal vi bli bekymret?

Stol på magefølelsen og drøft din bekymring med andre. Politiet generelt, og politiets radikaliseringskontakter spesielt, kan bistå med kunnskap og erfaring.

I filmen: Jonatan Vatn, politioverbetjent i Kripos.

Det er ingen fasit på hvilke plattformer og grad av aktivitet som bør utløse hjelpetiltak. Aktiv deltakelse og produksjon av ekstremt innhold skal øke vår bekymring, men det eksisterer ingen sjekkliste som graderer bekymring. Ved bekymring må du derfor kartlegge og utforske den digitale verdenen sammen med den du er bekymret for.

Hjelp til kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.