Hopp til innholdet

Hva kan være grunnen til at noen ungdommer havner i radikaliserte voldelige miljøer? Kan faktorer i samfunnet forklare dette? Er det sårbarheter knyttet til enkeltpersoners livsløp? Eller tilfeldigheter?

RVTS har utviklet en modell – "isfjellmodellen" – som kan hjelpe oss å se sammenhenger mellom ulike fenomener og underliggende faktorer, både strukturelle og individuelle. Selv om fenomenene fremstår ulikt, er det mange fellestrekk i de underliggende faktorene vi ofte ser utspille seg i menneskers atferd.

Nytt blikk og bredere forståelse

Isfjellmodellen gir oss mulighet til et "nytt blikk" på fenomenene i fjelltoppene. Vi ønsker å ha med oss fenomenforståelsen til hvert enkelt fagområde, men bevege oss ned i det underliggende for å belyse hvorfor noen mennesker er mer utsatt enn andre.

Ved å rette fokus mot de underliggende mekanismene og fellesfaktorene vi ser under havskorpa, kan vi bedre forstå hva som kan ligge bak fenomenene over havoverflaten.

Modellen danner et utgangspunkt for å møte mennesker med undring og positiv nysgjerrighet. Hvem er den unge gutten som trekkes mot et kriminelt og voldelig miljø? Hvem er jenta som uteblir fra skolen, og som blir henta i en ukjent bil hver ettermiddag? Hvem er disse ungdommene bak atferden, hva er deres grunnleggende behov, og hva kan være fellesnevneren i deres livssituasjon?

Utenforskap bruker vi som oftest for å beskrive en situasjon der enkeltmennesker eller grupper står utenfor samfunnet. Utenforskap kan i denne sammenheng forstås både som årsak til, og som konsekvensen av. Radikaliserte miljøer kan tilby en «løsning» på opplevd utenforskap og behov for tilhørighet, trygghet og identitet.

"Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap."

Kimmie Åhlen, tidligere høyreekstremist

Hva betyr dette i praksis?

Vi opplever at denne tenkningen – å rette blikket mot det underliggende – gir mening og oppleves relevant for fagfolk ute i tjenestene som jobber med de ulike fenomenene til daglig.

I arbeid med forebygging kan det være nyttig å ha kunnskap om de underliggende faktorer, fordi det kan øke vår forståelse, bidra til mer målrettet hjelp og til tryggere fagfolk. På denne måten er det lettere å rette fokus, både mot hva som kjennetegner hver enkelt sak og hva som er felles utfordringer.

Som fagfolk ser vi kanskje ulike ting – både under og over havoverflaten? Da kan vi utveksle kunnskap og sammen skape et bedre grunnlag for treffsikker hjelp. Dette er et arbeid som krever ulike perspektiver, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, men ikke minst tid og tålmodighet.

Film fra RVTS Nord og Sør om behovet for å høre til:

Relaterte artikler

Fra avmakt til makt

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.
Foto: Cynergi

– Endelig fant jeg tilhørighet

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. –Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.