Ivaretakelse av hjelper

Å arbeide tett på mennesker i radikaliseringsforløp kan være meningsfullt og motiverende, men også krevende og stressende. Egen ivaretakelse og et støttende arbeidsmiljø kan motvirke langvarig negativt stress.

Radikalisering og voldelig ekstremisme har noen særtrekk som kan utfordre oss. Bekymringen for at den vi støtter kan komme til å utøve ekstremistisk vold kan være stressende og ubehagelig. Det kan være krevende å stå i konspirasjoner og møte hatefulle utsagn. Radikaliserte kan også vise mistro og føle et behov for hemmelighold.

Kunnskap om hvordan ruste seg for oppgavene kan være til hjelp, enten du skal støtte andre personers endring, eller møter avvisning og krevende diskusjoner. Kjennskap til din sårbarhet, stressreaksjoner og reaksjonsmønstre gjør det enklere å mestre situasjonene.

Robusthet i møte med stress

Vi snakker ofte om å bygge robusthet. Vår robusthet avhenger av mange faktorer. Det kan handle om trening, personlighet og individuelle livserfaringer. Hvis situasjonen krever mye aktivitet og stressaktivering over tid, er søvn, egenomsorg, sosial interaksjon og mosjon helt sentrale ingredienser.

Visualisering av mulige scenarier og handlingsalternativer, kollegialt samhold, kollegastøtte, kunnskap om stressreaksjoner og mestringsstrategier kan også bidra til økt mestring. Aktiv handling øker vår opplevelse av kontroll. Lær deg mestringsteknikker for søvn, muskelspenninger, sinnemestring, tilstedeværelse og positiv og realistisk tenkning.

Tenk over: Hva er dine strategier for å håndtere det som skjer med deg og hvordan kan du styrke din robusthet? Hva slags støtte har du i systemet rundt deg? Robusthet sikrer at belastningene ikke blir skadelige, og forsterker i stedet opplevelsen av mestring og utvikling

I filmen under kan du høre om stressmestring i vanskelige samtaler:

Stressbarometeret 

Stress er både positivt og negativt. Positiv stressaktivering motiverer til innsats, skjerper fokus og opprettholder intensitet i arbeidet. Negativ stressaktivering tapper oss for energi, hindrer restitusjon og kan redusere psykisk og fysisk helse. Høy stressbelastning over tid kan gi økt sårbarhet, utbrenthet og sykdom. Vi kan se på stress som et kontinium, stressbarometer, fra grønn til rød.

Grønn sone er ladestasjonen vår. Her er vi uthvilte, forberedte og har det behagelig. I arbeid med konkrete oppgaver er vi i gul sone – arbeidssonen. Vi blir mindre oppmerksomme på signaler fra kroppen om grunnleggende behov for mat, drikke, hvile og søvn. Normale og forbigående plager som muskelspenninger, søvnvansker, irritabilitet og sosial tilbaketrekking kan oppstå, men vil forsvinne ved å hente seg inn igjen i grønn sone.

I oransje sone begynner aktiveringen å tære på ressursene våre, både fysisk og psykisk. I denne fasen blir grublerier, skyldfølelse og opplevelse av manglende kontroll tydeligere. Alt i denne fasen må få varsellampene til å blinke og du kan kjenne deg trist eller fryktelig sint. Vedvarer stressbelastningen, kan det i verste fall gå over i en sykdomstilstand – rød sone – med behov for behandlingstiltak.

Spesialrådgiver Tone Bovim ved RVTS Øst forteller om stressbarometeret og hvordan vi kan øke vår motstandsdyktighet i møte med negativt stress:

Et godt psykososialt arbeidsmiljø 

Vi trenger å tilhøre et godt psykososialt arbeidsmiljø, preget av åpenhet, et ivaretakende miljø med kolleger, og en støttende og tydelig ledelse. Ved å jobbe i team kan man bedre ivareta hverandre, støtte og supplere hverandre både emosjonelt og kompetansemessig. Å føle at jobben vi gjør er meningsfull og kan skape en endring for andre, er en viktig styrke i å stå stødig i vanskelige jobbsituasjoner. Det er noen ganger lettere å registrere endringer hos andre – gi tilbakemelding til kollegaer.

Avlastningssamtaler

I arbeid med krevende arbeidsoppgaver, er det viktig at organisasjonen har klare rutiner for avlastningssamtaler, såkalt defusing. Målet er å bidra til at de involverte får oversikt og ser sammenheng i sin innsats. Det er mange måter defusing kan gjennomføres på. Overordnet handler det om at en eller flere personer inviteres til en rask og uformell samtale etter oppdrag. Det å snakke om og dele erfaringer kan redusere stress, usikkerhet, skyldfølelse og bidra til økt robusthet. Samtalen hindrer slitasje ved at personen får en mulighet til å avreagere og sette ord på tanker og følelser.

Kollegastøtte

En god kollegastøtteordning kan også være til hjelp i håndteringen av situasjoner i etterkant. Generelt er det viktig å ha gode overgangsritualer fra jobb til privatliv. Kanskje du har en rutine for å legge tankene vekk når du går fra jobben og hjem? Hjelperne må ivareta seg selv for å kunne ivareta personene som skal få bistand.