Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.
Begrenset kontakt med familien under straffegjennomføring kan oppleves som vanskelig. Forskning viser at grunnlaget for radikalisering svekkes dersom belastningene ved straffegjennomføring dempes. Kontakt med familien kan være en beskyttelsesfaktor for radikalisering.
Familien kan være en viktig motivasjonsfaktor for endring og slik bidra til redusert risiko for uheldige veivalg. For eksempel kan et ønske om å bli en god far eller sønn, være en sterk motivasjon for å bli en del av normalsamfunnet.
"Mange minoritetsfamilier vi kommer i kontakt med har sammensatte utfordringer. De kan ha behov for en bedre systemforståelse og kunnskap om kriminalomsorgens rolle og funksjon."
Emem Israel Daniel, minoritetsrådgiver FFP
Familierelasjoner kan være vanskelige, men som oftest betyr det noe hva familien mener. Kriminalomsorgen kan formidle anerkjennelse og respekt ved å ta de pårørendes utfordringer på alvor. Dette kan ha stor betydning både for familien og den innsatte – og styrke opplevelsen av tilhørighet og lojalitet.
Ved å etablere tillit mellom fengselet og pårørende styrkes samarbeidet mellom kriminalomsorgen, familien og den innsatte. Dette er positivt både for miljøet under straffegjennomføringen, og med tanke på tilbakeføring til normalsamfunnet.
Fengselets strenge regler og kontroller kan være vanskelig å forstå. Hvis reglene oppleves firkantet, kan det være lett å ta det personlig. Telefonsamtaler i fengsel skal f.eks. som hovedregel være på et språk fengselsbetjentene forstår. Dette kan skape frustrasjon både for innsatte og pårørende. Opplevelse av å bli stigmatisert, diskriminert eller dårlig behandlet kan føre til en følelse av utenforskap. Gjennom å forklare reglene og gi god informasjon, kan misforståelser og opplevelse av diskriminering forhindres. Dialog og en imøtekommende holdning er viktig for å skape forståelse for fengselssystemet.
Vanskelige samtaler
Motivasjon og forberedelse for at innsatte og domfelte skal håndtere vanskelige samtaler med pårørende, er en viktig del av arbeidet i kriminalomsorgen.
Eksempel:
Henrik er fengslet og har ikke hatt kontakt med moren på flere år. I fengselet tenker han stadig oftere på moren og lurer på hvordan hun har det. Han har lyst til å ta en telefon, men vet ikke hva han skal si og hvordan hun vil reagere. Han tenker at det kanskje er like greit å droppe det, så han slipper å bli skuffet.
Noe av det viktigste er å lytte til Henrik, både hva han sier med ord og til underliggende meninger og følelser. Henrik lurer på hvordan mor har det, kanskje han er litt bekymret. Han er opptatt av mor og har lyst til å ta en telefon. Dette er utsagn som viser motivasjon for endring, og bør støttes og utforskes.
Henrik vet ikke hva han skal si og lurer på om det er like greit å ikke ringe moren. Dette er utsagn som kan indikere vegring mot endring, en gardering mot det ukjente i en ny situasjon. I en samtale er det viktig å høre på Henriks bekymring og vurderingen om å ringe moren. Dersom man bare har fokus på vegringen, kan han i verste fall snakke seg bort fra ønsket om å ringe.
Regelverk
Ifølge retningslinjene til straffegjennomføringsloven § 32 bør kriminalomsorgen vurdere å tillate bruk av morsmål ved telefoner til innsattes nærmeste pårørende i enkelte tilfeller. Dette kan være aktuelt når innsatte ikke behersker et språk ansatte forstår, og det har oppstått akutte situasjoner av velferdsmessig karakter (for eksempel sykdom/dødsfall i familien), eller dersom innsatte ikke mottar besøk og for øvrig har liten eller ingen kontakt med sine nærmeste under fengselsoppholdet.
Flere hensyn
Hvordan kan fengselet ivareta hensynet til familiens rettigheter og behov? En mor var bekymret for om sønnens psykiske helse ble fulgt godt nok opp i fengselet.
Gjennom foreningen For Fangers Pårørende fikk hun tolk og kunne ringe fengselets helseavdeling. Da fikk hun vite at sønnen ble ivaretatt av folk som brydde seg om han. Dette var en stor lettelse for henne og resten av familien.
For fengselet var det nyttig informasjon at den innsattes familie brydde seg og ville stille opp for ham.
Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.
Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.
