For å kunne skape endring er vi avhengig av å bygge en relasjon til den vi skal hjelpe. Vær forberedt på at endring kan ta tid. Noen klarer det alene, men mange vil trenge hjelp og støtte gjennom hele avradikaliseringsprosessen.
Ofte vil det være flere enn ett tiltak som hjelper mennesker ut av ekstreme miljøer. Eksempler kan være samtaler, bistand til tjenester, kartlegging av personens ressurser og nettverk. For noen blir det nødvendig å etablere ny sosial tilhørighet, ny identitet og resosialisere seg i samfunnet.
"Da jeg kom ut av fengselet var jeg den identitetsløse nobody-en igjen... Jeg var absolutt ikke resosialisert."
Kimmie Åhlen, tidligere høyreekstremist
I filmen. Svein Dahle (spesialrådgiver ved NAV Grunerløkka) og Per Anders Magnes (Fengselsbetjent ved Kriminalomsorgen Innlandet).
Råd når du skal skape endring:
Aktiv lytting handler om å fremstå ekte, vise aksept, empati – og å stille åpne spørsmål. Vi er oppmerksomme på hva personen sier, føler, viser og opplever. Det handler om å lytte til både tanker og følelser. Ektefølt nysgjerrighet og undring bidrar til at personen føler seg hørt og forstått. Spørsmål som ikke er ledende eller kan besvares med ja eller nei gir rom for den andres fortelling og historie.
Det å bli tolket og definert for tidlig i prosessen vil skape skepsis og motstand. Stå imot trangen til å overbevise den du skal hjelpe. Når vi føler oss forstått og hørt, er vi mer mottakelige for råd, tips og veiledning. Ikke dytt mennesker inn i endring – da vil vi møte motstand.
Tvil og usikkerhet er sentralt i alle endringssamtaler. Mange i en radikaliseringsprosess vil kjenne på tvil rundt sitt veivalg. Tvilen kan være tydelig og uttalt eller vag og ubevisst. Utforsk usikkerheten når den kommer til syne:
"Du skulle ønske at det var annerledes? Når du tenker på familien og fremtiden, blir du usikker?"
Tvilen blir først synlig når personen vi snakker med føler seg forstått og lyttet til.
Timing er viktig. Når skal vi gjøre hva? Fokus på konsekvenser, atferdsendring, mål, planer og fremtid kommer ofte i konflikt med underliggende behov som sikkerhet, trygghet og tilhørighet. Vil han ikke eller gidder han ikke? Er han motvillig og tverr? Svaret er ofte at vi forventer eller krever mer av personen enn hva han eller hun har ferdighet eller kapasitet til.
Behovene til personen vi snakker med varierer ikke bare over tid, men i hver enkelt samtale. Når trenger den du hjelper utfordringer, diskusjoner, planer og struktur, trygghet, relasjonell støtte eller å bli roet ned?
Relasjon er bærebjelken i alt endringsarbeid. Skap trygghet i relasjonen gjennom selv å være trygg og til stede. Det å etablere en trygg relasjon kan ta tid. Relasjon er noe som må prioriteres under hele hjelpeforløpet. For å sikre en ærlig og åpen dialog, samt motivasjon for endring, må personen vi hjelper stole på og være trygg på deg.
I hvilke situasjoner oppstår utfordringer? Hvilke relasjonelle ferdigheter er mangelfulle? Gjennom målrettet trening kan ferdigheter læres, og nye erfaringer skapes. I møte og dialog med deg bygges relasjonskompetanse. Introduser nye relasjoner som representerer mangfoldet i samfunnet: jevnaldrende, voksne, tjenestemenn og hjelpere.
Personen vi støtter har ofte behov for hjelp til å etablere nye relasjoner og bli del av nye miljøer. Dette kan være støtte til jobb, fritidsaktiviteter, nye venner og nye digitale møteplasser. Kartlegg personens nettverk, interesser, relasjoner og ønsker. Hva hindrer eller begrenser personens mulighet til å delta i nye arenaer? Mange har behov for tett oppfølging under hele denne prosessen.
Hvor lang tid tar endring?
Det kan være til hjelp å tenke at både avradikalisering og resosialisering kan ta tid. Ha gjerne en plan for tilbakefall, som kan fungere som et sikkerhetsnett når prosessen stopper opp eller svinger. Ved å snakke om og planlegge for tilbakefall vil endringsprosessen bli mer robust. Jobb for de små endringene.
Bruk god tid. Vi kan ofte forsterke følelsen av manglende mestring og skam ved å gi for mange eller for utfordrende oppgaver og løsningsforslag. Kartlegg sammen. Forsøk å foreslå tiltak som samsvarer med personens funksjon, tilstand og ferdigheter.
Motivasjon kan endre seg
Små og store livshendelser kan påvirke en endringsprosess. Motivasjonen kan endre seg, og årsakene kan ligge utenfor vår påvirkning. Det betyr ikke at du som hjelper har gjort noe feil, men at det har skjedd noe i personens liv som har ført til motsatt endring enn den du ønsket. Istedenfor å se på dette som et problem, eller at du har gjort noe feil – se på det som en utfordring eller en naturlig del av en endringsprosess.
Dialog er ikke alltid nok
I endringsarbeid bør ofte dialog suppleres med aktiviteter som kan skape nye erfaringer og refleksjon. Nye og positive erfaringer kan redusere ekstreme holdninger. Aktiviteter og handling kan også bidra til læring av nye ferdigheter.
I filmen kan du høre om dialog, aktiviteter og erfaringer som en hjelp til veien ut:
I filmen: Belinda Ekornås (seniorforsker ved ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS) og Kimmie Åhlen (tidligere høyreekstremist og foredragsholder).
Hør Yousef og Kimmie fortelle om hvordan de tok valget om veien ut:
Møhlenpris idrettslag ruster ungdom for livet, også utenfor treningsfeltet. Gjennom idrett og kultur, gis unge en arena å lykkes på, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes på andre arenaer i samfunnet.
Hvis vi kan identifisere områder i en persons liv der positive endringer er mulig, så kan en negativ spiral mot voldelig ekstremisme brytes. Professor Tore Bjørgo har utviklet et teoretisk rammeverk som gir mulighet for forebygging og intervensjon for hjelpere.
Behov for faglig støtte?
RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.
