Risikovurdering
Risikovurderinger kan gi en indikasjon om hva som kan gå galt, hvor galt det kan gå og hva vi kan gjøre for å redusere risikoen for alvorlige konsekvenser. Flere verktøy kan anvendes for å forutsi risiko. Verktøyene bør likevel ikke sees på som en fasit, i vurdering av risiko vil det alltid være usikkerhet.
Beregninger av hvor langt en person har kommet i sin radikaliseringsprosess eller om vedkommende er villig til å bruke vold for å oppnå sine mål, er utfordrende.
Fremveksten av IS aktualiserte behovet for å utvikle nye verktøy for å vurdere risiko for voldelig radikalisering. De tradisjonelle verktøyene syntes ikke i tilstrekkelig grad å fange opp det spesielle med voldelig radikalisering, som motivasjon, ideologi, tilknytning og moralsk engasjement.
Informasjonshenting
I en risikovurdering trengs det informasjon fra ulike kilder. Samtaler med den det gjelder og nettverket rundt er vårt viktigste verktøy. Viktige hendelser i fortiden, samt god kartlegging av nåværende situasjon, kan danne grunnlag for våre vurderinger om framtiden.
Utvikle risikoscenarioer
En måte å vurdere risiko på er å utvikle risikoscenarioer. Risikoscenario handler om å forestille seg hva som kan komme til å skje framover i tid, på kort sikt og lang sikt. Spørsmålene vi må besvare er: Hva er du bekymret for at denne personen kan komme til å gjøre og hvorfor?
Det kan være hensiktsmessig å konstruere scenarioer som fokuserer på hva som i verste fall kan skje, og hva som kan skje i beste fall. Arbeidet med scenarioer bør drøftes med personer eller fagmiljø som har kompetanse på fagområdet.
Et verste fall-scenario er i utgangspunktet en pessimistisk versjon av framtiden, og spørsmål vi må stille oss er: Hva skal til for at denne versjonen blir sann? Svarer vi på det, vet vi også noe om hva vi må forhindre i situasjonen. En hjelpesetning i arbeid med verste fall-scenario kan være: "Det jeg er mest redd for nå er… særlig hvis…"
Et beste fall-scenario er den optimistiske versjonen av framtiden, og samme spørsmål må besvares: Hva skal til for at denne versjonen blir sann? Svarer vi på det, vet vi også hva vi må tilføre i situasjonen. En hjelpesetning i arbeid med beste fall-scenario kan være: "I beste fall tror jeg …vil skje, men da må…"
- Hvilken type vold og hvem er sannsynlig offer?
- Hva vil personen oppnå gjennom utøvelse av vold?
- Hvor mye kontroll har voldsutøver i situasjoner hvor vold utøves?
- Har voldsutsatt strategier eller sikkerhetsplaner for å unngå/mestre voldssituasjoner?
- Hvor alvorlig psykologisk eller fysisk skade kan forventes?
- Hvor umiddelbart kan voldsutøver forventes å utøve vold?
- Er det kjennskap til varselsignaler for økt risiko eller at vold er nært forestående?
- Hvor ofte kan voldsutøver forventes å opptre voldelig?
- Ut fra voldsutøvers historie, hvor sannsynlig er det at vold vil forekomme?
Etter arbeid med scenario er det svært viktig at det følges opp med tiltak. De bør være kjent og gjennomførbare for aktuelle tjenester. En risikovurdering uten en plan for å jobbe med risiko er av liten verdi.
Intuitiv og analytisk risikovurdering
I hverdagen vil mange av oss gjøre risikovurderinger intuitivt. Vi oppfatter en situasjon, gjør en rask vurdering og handler deretter. Under bilkjøring, for eksempel, fattes mange beslutninger ut fra en kompetanse som bygger på erfaring og opplæring i å kjøre bil.
Den opplæringen er igjen basert på kunnskap om hva som er viktige risikofaktorer i trafikken, men siden vi har liten tid til å gjøre disse vurderingene, må denne kunnskapen være mest mulig intuitiv og automatisert.
Analytisk risikovurdering gjøres ut fra kjente risikofaktorer, og vi bruker tid på å gjøre en grundig vurdering av hva som kan gå galt. Viktige risikofaktorer er blitt samlet i ulike risikoverktøy. Det gir mulighet til å benytte ulike verktøy til ulike vurderinger.
For eksempel har vi hjelpemiddel hvis vi skal vi vurdere voldsrisiko – her kan vi bruke V-RISK 10. Skal vi vurdere risiko for æresrelatert vold kan vi bruke PATRIARK. Skal vi vurdere risiko for vold i nære relasjoner kan vi bruke SARA, og skal vi vurdere risiko for ekstremistisk vold kan vi bruke TRAP-18.
SPJ-metoden
Verktøyene som anvendes til å vurdere risiko for ekstremistisk vold og terror er basert på en metode som kalles Structured Professional Judgement (SPJ). SPJ-metoden vil vanligvis inkludere en sjekkliste bestående av risikofaktorer og beskyttende faktorer.
I en SPJ- vurdering vil faktorene ofte bli skåret. Totalsummen vil bli vektet og tolket i lys av brukerens profesjonelle vurdering av det totale risikobildet. SPJ-verktøy krever derfor en viss erfaring, samt god forståelse av selve risikovurderingsmetoden.
Anbefalte risikoverktøy:
Violent Extremism Risk Assessment, reviderte versjon (VERA-2R) Instrumentet består av 34 faktorer fordelt på fem domener: Attitudes and ideology, Social context and intention, History, action and capacity, Commitment and motivation, Protective factors. VERA-2R er utviklet for bruk i hovedsak i fengsler, spesifikt på innsatte dømt for terrorismerelatert kriminalitet eller andre innsatte knyttet til mulig radikalisering. Det skal kunne vurdere risikoen forbundet med både enslige aktører og gruppebaserte ekstremister, uavhengig av alder, kjønn eller ideologi. VERA-2R krever spesiell kunnskap og kurs.
ERG22+ består av 22 risikofaktorer fordelt på tre domener: Engagement, Intent og Capability. Plusstegnet viser til at de som vurderer kan legge til faktorer de anser som relevante i deres totalvurdering. Verktøyet er basert på kliniske erfaringer og utviklernes forståelse av faglitteraturen. Målgruppen for ERG22+ er individer dømt for terrorismerelatert kriminalitet, samt andre innsatte mulig knyttet til radikalisering. Verktøyet vurderer risikoen knyttet til både enslige og gruppebaserte aktører, uavhengig av alder, kjønn eller ideologisk overbevisning. De 22 ERG22+-indikatorene er blitt brukt utenfor fengsler til å vurdere sårbarhet for radikalisering blant den generelle befolkningen i Storbritannia, men da under navnet Vulnerability Assessment Framework (VAF). ERG22+ krever kurs og spesiell erfaring.
En sjekkliste som beskriver atferd og personlige kjennetegn, som i høy grad har vist seg å være felles hos personer som på egen hånd har utført eller planlagt å utføre terrorhandlinger. TRAP-18 systematiserer viktige risikofaktorer for å gjøre det enklere å få oversikt og kunnskap om hva som tidligere har vist seg å være relevante risikofaktorer ved individuelle terrorhandlinger. Dette sikrer at den som gjør risikovurderingen har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som fundament for slikt arbeid. Verktøyet består av 18 risikofaktorer som er fordelt på domenene Risikoatferd og Personlige kjennetegn. Krever kjennskap til verktøyet og fagfeltet.
Begrensninger
Ekstremistisk vold og terror er sjelden. Populasjonen som er blitt forsket på er liten og består i hovedsak av personer som har blitt straffedømt for terror. Internasjonale risikoverktøy som TRAP-18, VERA- 2R og ERG22+ består i stor grad av risikofaktorer basert på kjennetegn eller psykologiske profiler av innsatte.
Det er derfor problematisk å generalisere, og å anvende instrumentene på personer og grupper som i utgangspunktet er ikke-kriminelle.
Faglig støtte?
RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.