Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.

For å vurdere grad av radikalisering og behov for å igangsette tiltak, er det viktig at observasjoner av bekymringsfull atferd registreres. Skriv rapport på alle alvorlige forhold og referat fra bekymringsfulle samtaler. Les om tegn som gir grunn til bekymring.

"Det var lettere å forholde seg til Faisal før. Jeg opplever at han har fått strengere religiøse regler, er mer negativ til samfunnet og lite interessert i hva andre mener. Tidligere var han "bare" kriminell og drev på med sitt."

Dag, fengselsbetjent

"Jeg ser en frustrert gutt, men jeg er redd det ligger noe mer der. Har en dårlig magefølelse… Det er blitt så mye rundt Faisal…"

Camilla, fengselsbetjent

Dette er eksempler på vurderinger som bør dokumenteres for å få et helhetsbilde av innsattes atferdsmønster. Det kan drøftes med kolleger og senere ses i sammenheng med eventuelle nye hendelser.

Det er viktig at enhetene bruker de ressurspersonene som er ved regionkontoret/enhetene for å drøfte bekymring. Mentorordningen kan kontaktes om aktuelle kandidater og besvare spørsmål.

Faisal forandrer seg

"Vi ser nå at "Faisal" er mer åpen for ekstreme handlinger. For eksempel så jeg i går at han og en medinnsatt jublet over et terrorinnslag på nyhetene. Jeg tror kanskje han begynner å bli radikalisert?"

Dag, fengselsbetjent

Dilemma:

Er det grunn til å være bekymret? Faisals utvikling gjør det naturlig å gå i dialog med både kolleger og Faisal selv.

Hvilke erfaringer har andre kolleger, hva ser forvaltningssamarbeidspartnere? Hva sier Faisal selv?

"Som sosialkonsulent har jeg en annen rolle. Jeg ser en gutt som er på søken, som ønsker å bli sett og anerkjent. Faisal burde vært i en samtalegruppe hvor han kunne få stilt noen spørsmål og diskutert litt. Det er der vi bør starte."

Trond, sosialkonsulent

Relaterte artikler

Friomsorgen

Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.

Pårørende som ressurs

Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.

Forebygging i fengsel

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.