Bekymringstegn
Bekymring oppstår gjerne når vi ser en person forandre seg. Når en person får nytt nettverk, nye interesser, endret livsstil, fremtoning og nye fremtidsplaner, kan det vekke nysgjerrighet. Ser du bekymringsfulle endringer, bør du agere, ikke avvente.
Hva som til enhver tid er bekymringstegn, vil henge sammen med strømninger i samfunnet og politiske føringer. Fellestrekk for hva som bør vekke bekymring, er likevel en tydelig endring: av miljø, interesser, sosial tilhørighet, væremåte og fremtoning.
Endring som bekymrer andre, kan være personens forsøk på å håndtere egen sårbarhet. Å ikle seg symboler kan gi marginaliserte beskyttelse og identitet. Ny sosial omgangskrets kan gi personer som føler utenforskap en følelse av fellesskap og tilhørighet. Endret fremtoning kan gi mennesker som opplever lav mestring selvsikkerhet og opplevelse av kontroll.
Hva ligger bak ekstreme ytringer?
Et vanlig bekymringstegn er ekstreme ytringer. Slike ytringer kan virke skremmende og provoserende, men husk at få likevel ender opp med å ty til vold. Ekstreme ytringer kan handle om et ønske om oppmerksomhet, generell frustrasjon eller en følelse av avmakt.
Uavhengig av årsaken kan disse holdningene i møte med andre med lignende holdninger bli forsterket og bli til noe annet, i et “ekkokammer” av likesinnede.
Gå i dialog, selv om det er utfordrende
Det anbefales å gå i dialog for å finne ut mer om hva som ligger bak atferden og endringen. Ofte er det slik at atferden ikke går over av seg selv – det kreves handling fra omgivelsene.
Dersom alle i omgivelsene har en “vente og se-holdning”, kan utviklingen gå i retning av radikalisering og ekstremisme. Vi vet at dialog kan forebygge ytterligere radikalisering.
Hatefulle eller rasistiske ytringer trenger ikke å bety starten på en radikaliseringsprosess, men er likevel bekymringstegn som må tas på alvor.
Undersøk bekymringstegn
Kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset, men vi vet at det finnes typiske tegn som er bekymringsfulle. Møter du noen med disse bekymringstegnene, anbefaler vi å undersøke nærmere:
Personen uttrykker seg hatefullt og nedsettende om andre mennesker basert på hudfarge, etnisitet eller religion. Måten en person uttrykker sine meninger på varierer. Noen er vage og kommuniserer kun til en begrenset gruppe, andre “kringkaster” sine meninger høylytt til omgivelsene. Hatretorikk kan maskeres bak humor og “memes”, uttrykkes i lukkede digitale rom eller publiseres åpent på nett eller i det offentlige rom. Bekymringsfulle utsagn kan være:
“De ødelegger samfunnet, de snylter og bør flytte hjem der de kom fra; De overtar verden og vi må beskytte oss.”
Personen gir uttrykk for eller støtter aktivt andre i at vold er ok, legitimt eller må til for at en riktig endring skal skje. Passiv eller aktiv tilstedeværelse på arenaer der pro-voldelige holdninger aksepteres og applauderes. Hen oppfordrer til at andre skal begå ekstremistisk vold eller kommunisere sitt standpunkt verbalt, skriftlig eller i digitale forumer. Bekymringsfulle utsagn kan være:
“De fortjener å dø; Vi må ha en sterk stat som slår hardt ned; Endring kan bare skje gjennom makt, vold eller væpnet revolusjon.”
Personen skiller tydelig mellom grupper mennesker. Har vansker med å se nyanser og har et svart/hvitt-syn på verden og menneskene i den. Tegner et fiendtlig bilde av enkelte grupper mennesker og gir dem skylden for egne og samfunnets utfordringer. Bekymringsfulle ytringer kan være:
“De er alle sånn; De har alltid og vil alltid (...); Problemene våre er på grunn av dem; De er alle like og kan ikke stoles på.”
Personen deler og uttaler konspirasjonsteorier knyttet til makthavere og statlige institusjoner. Opplever å føle seg overvåket og ønsker ikke å dele eller samtykke til samarbeid. Forsøker å unngå å legge igjen spor som myndighetene kan misbruke, eller unngår kontakt med statlige institusjoner. Utsagn som bør utforskes:
“Staten har full kontroll og overvåker oss, den reelle makten ligger i hendene på (...)”
Personen bruker klesplagg, symboler, klesstil og/eller effekter som viser tilhørighet eller støtte til en ekstrem gruppe eller bevegelse. Noen ønsker å signalisere tilhørighet tydelig gjennom bruk av velkjent symbolikk. Andre uttrykker seg mer diskré og i skjul, og bruker symbolikk som er mindre åpenbar, som koder og tekstfragmenter.
Sterke hatefulle digitale ytringer på nett må tas på alvor. Personer som er lite “synlige” på fysiske møteplasser, kan innta en helt annen personlighet og fremtoning digitalt. En ekstrem fremtoning kan møte støtte og oppfordre til handling i digitale rom. Produksjon eller aktiv deling av ekstremistisk materiale i form av memes, tekst, litteratur eller propaganda skal vekke vår bekymring.
Tilhørighet til digitale eller fysiske grupper som er uttalt ekstreme og radikaliserte skal resultere i handling fra hjelpeapparatet. Enkelte grupper kan uttrykke ekstreme holdninger, men uttale at de avstår fra vold. Slik tilhørighet bør uansett vurderes som bekymringsfull. Mange digitale grupper eller nettverk flytter sin aktivitet mellom ulike plattformer, som kan maskeres som nøytrale forumer eller endrer navn.
Alle former for endringer bør vekke vår bekymring. Å ta avstand til tidligere sosiale relasjoner eller familie, og søken mot eller deltakelse i ny omgangskrets, kan være bekymringsfullt. Selv om gruppa ikke er uttalt ekstrem, kan endringen være et resultat av en eller flere sårbarhetsfaktorer. Det å være del av flere sosiale nettverk er positivt. Deltakelse i kun én lukket sosial gruppe hindrer innsyn og begrenser refleksjon og korreksjon.
Personen viser overdreven interesse for retninger som gir forenklede svart/hvitt-bilder av verden, predikerer hva som er rett/galt, er konspiratoriske og forsvarer bruk av vold som virkemiddel. Forsøk på å overbevise eller påtvinge omgivelsene meningene sine. Deling av konspirasjonsteorier og ønske om å uttrykke den absolutte sannhet.
“En radikaliseringsprosess skjer alltid i en sosial ramme.”
Belinda Ekornås, Forsker II på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Vi må ikke overse noen fordi de viser en annen atferd eller har andre type kjennetegn enn de vi har møtt eller hørt om tidligere. Sårbarhet og bekymringstegn kan vise seg på mange ulike måter, i ulike samfunnslag og på forskjellige arenaer. Et eksempel på dette kan en se i amerikansk politikk, hvor fremtredende politikere åpent støtter konspirasjonsteorien QAnon.
Hva skal du gjøre?
Det er lett å bli lammet når bekymringen oppstår. Hvordan uttrykker du din bekymring? Ta tak i det du konkret ser. Hvis din bekymring gjelder bytte av omgangskrets, utforsk dette:
“Jeg ser du er mye sammen med en ny gjeng. Hvem er de?”
Hvis bekymringen omhandler ytringer, still utforskende spørsmål om disse:
“Hva er det som gjør at du tenker dette?”
Gå i dialog og vær nysgjerrig.
Ikke stå alene i bekymringen din
Det er viktig å forstå motivasjonen bak atferden. Del bekymringen og drøft mulige strategier med kollegaer og relevante kommunale instanser, som SLT eller lokalt politi.
Mange ulike aktører jobber med tematikken på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Bekymring kan drøftes anonymt. RVTS kan bistå og vise vei.
Bekymringssamtalen – ett av politiets forebyggingsverktøy
Bekymringssamtalen er en forebyggende samtale som kan komme i stand når foreldre, skole, politi, barnevern eller andre er bekymret for en persons negative utvikling. Den er frivillig, og det er politiet som kaller inn til samtalen.
Veiledning og kompetanseheving?
RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.
Relaterte artikler
