Bekymring kan vekkes når vi ser at noen forandrer seg. Det kan være at de får et nytt nettverk, nye interesser, endret livsstil, fremtoning og nye fremtidsplaner. Ser du bekymringsfulle endringer, bør du agere, ikke avvente.

Hva som til enhver tid er bekymringstegn, vil henge sammen med strømninger i samfunnet og politiske føringer. Fellesnevneren for hva som bør vekke vår bekymring, er likevel en tydelig endring: av miljø, interesser, sosial tilhørighet, væremåte og fremtoning.

Endringen kan være personens forsøk på å håndtere egen sårbarhet. Å ikle seg symboler kan gi den som er marginalisert en opplevelse av å være beskyttet og en identitet. Ny sosial omgangskrets kan gi personer som føler utenforskap en følelse av fellesskap og tilhørighet. Endret fremtoning kan gi den som opplever lite mestring en følelse av selvsikkerhet og opplevelse av kontroll.

I filmen: Lars Halaas Lyster, spesialrådgiver ved RVTS Øst

Hva ligger bak ekstreme ytringer?

Et vanlig bekymringstegn er ekstreme ytringer. Slike ytringer kan virke skremmende og provoserende, men det er viktig å huske at få likevel ender opp med å ty til vold. Ekstreme ytringer kan handle om et ønske om oppmerksomhet, generell frustrasjon eller en følelse av avmakt.

Uavhengig av årsaken kan ekstreme holdninger bli forsterket i møte med andre med lignende holdninger, og i et “ekkokammer” av likesinnede kan ideer få retning og bli til mer enn snakk.

Gå i dialog, selv om det er utfordrende

Dialog i stedet for konfrontasjon er sentralt for å komme i posisjon for å oppnå endring. Ofte er det slik at atferden ikke endres av seg selv – det kreves støtte fra omgivelsene for å finne motivasjon til å gjennomføre endringer.

Dersom alle i omgivelsene har en “vente og se-holdning”, kan utviklingen gå i retning av radikalisering og ekstremisme. Vi vet at dialog som motiverer til endring kan forebygge og hindre ytterligere radikalisering.

Hatefulle eller rasistiske ytringer trenger ikke å bety starten på en radikaliseringsprosess, men likevel er det et klart bekymringstegn som må tas på alvor.

Undersøk bekymringstegn

Selv om kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset, vet vi at det finnes typiske tegn som er bekymringsfulle. Undersøk nærmere om du oppdager noen av disse bekymringstegnene:

“En radikaliseringsprosess skjer alltid i en sosial ramme.”

Belinda Ekornås, Forsker II på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Vi må ikke overse noen fordi de viser en annen atferd eller har andre type kjennetegn enn de vi har møtt eller hørt om tidligere. Sårbarhet og bekymringstegn kan vise seg på mange ulike måter, i ulike samfunnslag og på forskjellige arenaer. Et eksempel på dette kan en se i amerikansk politikk, hvor fremtredende politikere åpent støtter konspirasjonsteorien QAnon.  

Hva skal du gjøre?

Det er lett å bli lammet når bekymringen oppstår. Hvordan uttrykker du din bekymring? Ta tak i det du konkret ser. Hvis din bekymring gjelder bytte av omgangskrets, utforsk dette:

“Jeg ser du er mye sammen med en ny gjeng. Hvem er de?”

Hvis bekymringen omhandler ytringer, still utforskende spørsmål om disse:

“Hva er det som gjør at du tenker dette?”

Gå i dialog og vær nysgjerrig.

Ikke stå alene i bekymringen din

Det er viktig å forstå motivasjonen bak atferden. Del bekymringen og drøft mulige strategier med kollegaer og relevante kommunale instanser, som SLT eller lokalt politi.

Mange ulike aktører jobber med tematikken på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Bekymring kan drøftes anonymt. RVTS kan bistå og vise vei. 

Bekymringssamtalen – ett av politiets forebyggingsverktøy

I filmen: Pål Tore Haga, radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt og medlem av tverretatlig operative team (TOT)

Bekymringssamtalen er en forebyggende samtale som kan komme i stand når foreldre, skole, politi, barnevern eller andre er bekymret for en persons negative utvikling. Den er frivillig, og det er politiet som kaller inn til samtalen.

Veiledning og kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.