Bekymring oppstår gjerne når vi ser en person forandre seg. Når en person får nytt nettverk, nye interesser, endret livsstil, fremtoning og nye fremtidsplaner, kan det vekke nysgjerrighet. Ser du bekymringsfulle endringer, bør du agere, ikke avvente.

Hva som til enhver tid er bekymringstegn, vil henge sammen med strømninger i samfunnet og politiske føringer. Fellestrekk for hva som bør vekke bekymring, er likevel en tydelig endring: av miljø, interesser, sosial tilhørighet, væremåte og fremtoning.

Endring som bekymrer andre, kan være personens forsøk på å håndtere egen sårbarhet. Å ikle seg symboler kan gi marginaliserte beskyttelse og identitet. Ny sosial omgangskrets kan gi personer som føler utenforskap en følelse av fellesskap og tilhørighet. Endret fremtoning kan gi mennesker som opplever lav mestring selvsikkerhet og opplevelse av kontroll.

I filmen: Lars Halaas Lyster, spesialrådgiver ved RVTS Øst

Hva ligger bak ekstreme ytringer?

Et vanlig bekymringstegn er ekstreme ytringer. Slike ytringer kan virke skremmende og provoserende, men husk at få likevel ender opp med å ty til vold. Ekstreme ytringer kan handle om et ønske om oppmerksomhet, generell frustrasjon eller en følelse av avmakt.

Uavhengig av årsaken kan disse holdningene i møte med andre med lignende holdninger bli forsterket og bli til noe annet, i et “ekkokammer” av likesinnede.

Gå i dialog, selv om det er utfordrende

Det anbefales å gå i dialog for å finne ut mer om hva som ligger bak atferden og endringen. Ofte er det slik at atferden ikke går over av seg selv – det kreves handling fra omgivelsene.

Dersom alle i omgivelsene har en “vente og se-holdning”, kan utviklingen gå i retning av radikalisering og ekstremisme. Vi vet at dialog kan forebygge ytterligere radikalisering.

Hatefulle eller rasistiske ytringer trenger ikke å bety starten på en radikaliseringsprosess, men er likevel bekymringstegn som må tas på alvor.

Undersøk bekymringstegn

Kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset, men vi vet at det finnes typiske tegn som er bekymringsfulle. Møter du noen med disse bekymringstegnene, anbefaler vi å undersøke nærmere:

“En radikaliseringsprosess skjer alltid i en sosial ramme.”

Belinda Ekornås, Forsker II på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Vi må ikke overse noen fordi de viser en annen atferd eller har andre type kjennetegn enn de vi har møtt eller hørt om tidligere. Sårbarhet og bekymringstegn kan vise seg på mange ulike måter, i ulike samfunnslag og på forskjellige arenaer. Et eksempel på dette kan en se i amerikansk politikk, hvor fremtredende politikere åpent støtter konspirasjonsteorien QAnon.  

Hva skal du gjøre?

Det er lett å bli lammet når bekymringen oppstår. Hvordan uttrykker du din bekymring? Ta tak i det du konkret ser. Hvis din bekymring gjelder bytte av omgangskrets, utforsk dette:

“Jeg ser du er mye sammen med en ny gjeng. Hvem er de?”

Hvis bekymringen omhandler ytringer, still utforskende spørsmål om disse:

“Hva er det som gjør at du tenker dette?”

Gå i dialog og vær nysgjerrig.

Ikke stå alene i bekymringen din

Det er viktig å forstå motivasjonen bak atferden. Del bekymringen og drøft mulige strategier med kollegaer og relevante kommunale instanser, som SLT eller lokalt politi.

Mange ulike aktører jobber med tematikken på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Bekymring kan drøftes anonymt. RVTS kan bistå og vise vei. 

Bekymringssamtalen – ett av politiets forebyggingsverktøy

I filmen: Pål Tore Haga, radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt og medlem av tverretatlig operative team (TOT)

Bekymringssamtalen er en forebyggende samtale som kan komme i stand når foreldre, skole, politi, barnevern eller andre er bekymret for en persons negative utvikling. Den er frivillig, og det er politiet som kaller inn til samtalen.

Veiledning og kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.

Relaterte artikler

Hvordan møte konspirasjonsteorier  

Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.