Hopp til innholdet

Sammenhengen mellom radikalisering og voldelig ekstremisme er kompleks og variert, og er avhengig av kontekst og individuelle faktorer. Kunnskap om veien inn i radikalisering er viktig, både for å kunne forebygge, og for å hjelpe mennesker ut.

Radikalisering kan være rettet mot høyre eller venstresiden. Den kan være styrt av ideologi, politikk eller religion. Radikalisering handler om at personer gradvis tar avstand fra samfunnets demokratiske prinsipper og samtidig rettferdiggjør bruk av trusler og vold for å nå sine mål. Vold som blir begått med ideologiske, religiøse eller politiske mål betegnes som voldelig ekstremisme.

Radikalisering: En dyptgående prosess

Radikalisering er en dynamisk og ofte gradvis prosess der enkeltpersoner omfavner radikale ideologier. Dette kan omfatte politiske, sosiale eller religiøse overbevisninger som går på tvers av det som er akseptabelt innenfor samfunnet. Prosessen innebærer vanligvis flere stadier, inkludert eksponering for radikale ideer, aksept av disse ideene som en del av ens identitet, og til slutt mobilisering til handling. I prosessen kan personen bli utsatt for større eller mindre grad av press og påvirkning fra enkeltpersoner og miljø. For enkelte kan prosessen resultere i planlagt eller impulsiv handling, mens andre vil stoppe opp eller snu underveis.

Kjennetegn ved radikaliseringsprosesser:

Voldelig ekstremisme: Overgangen til handling

Voldelig ekstremisme representerer den mest alvorlige fasen av radikalisering, hvor enkeltpersoner eller grupper går fra å omfavne radikale ideer til å iverksette voldelige handlinger. Dette kan inkludere terrorangrep, vold mot enkeltpersoner eller forsøk på å destabilisere samfunnet. Motivasjonen bak voldelig ekstremisme kan variere, fra politisk eller religiøs agenda til hevn eller opplevelsen av en trussel mot ens identitet.

Høyreekstremisme

Høyreekstreme ideer har blitt mer aktuelle, og meningene spres via nettet. Høyreekstreme miljøer i Norge frontes av godt voksne personer. Terskelen for deltakelse er blitt lavere, og meningsfeller møtes på tvers av landegrenser.

Les mer

Veien inn i radikalisering

Mange faktorer kan bidra til radikalisering, og det er sjelden én enkelt årsak. Sosiale faktorer som utenforskap, økonomisk ustabilitet og politisk uro kan spille en rolle. Ideologiske faktorer, inkludert religiøs eller politisk frustrasjon, kan også være medvirkende. Personlige faktorer som søken etter identitet og opplevelsen av marginalisering kan ytterligere forsterke radikaliseringsprosessen.

«Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap.»

Kimmie Åhlen, tidligere høyreekstremist

Kunnskap om veier inn er viktige, både for å kunne forebygge, og for å hjelpe mennesker ut. Denne kunnskapen oppnås gjennom dialog. Vi må forstå hvilke push-faktorer som bidrar til at noen faller utenfor, og hvilke pull-faktorer det ekstreme miljøet tilbyr den enkelte. Les mer om hva som gjør mennesker sårbare for radikalisering.

Del din bekymring

Det er ikke ett spesielt tegn, men mange forskjellige, som bør gjøre oss bekymret. Fellesnevneren er ofte endring på en eller flere arenaer, som ny vennekrets, fritidsaktiviteter og interesser. Lytt til magefølelsen – vær nysgjerrig, utforsk og del din bekymring. Les mer om bekymringstegn og hva du kan gjøre.

Relaterte artikler

Hvordan møte konspirasjonsteorier  

Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.

Fra avmakt til makt

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.
Foto: Cynergi

– Endelig fant jeg tilhørighet

Som liten var han ensom og ble mobbet. Så fant han tilhørighet i et ekstremistmiljø og ble nynazist og kriminell. –Det spilte ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø. For første gang fikk jeg være en del av noe, forteller 26-åringen.

Behov for kompetanseheving?

RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.