Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

Hva er definisjonen på radikalisering?

"Radikalisering handler om at personer gradvis tar avstand fra samfunnets demokratiske prinsipper og samtidig rettferdiggjør bruk av trusler og vold for å nå sine mål. Vold som blir begått med ideologiske, religiøse eller politiske mål betegnes som voldelig ekstremisme".

Radikalisering kan være rettet mot høyre eller venstresiden. Den kan være styrt av ideologi, politikk eller religion, drevet av spenningssøken eller flukt fra hverdagen. Radikalisering er ikke noe nytt. Opp gjennom historien har det hatt ulik innpakning og retning, men innholdet er ofte det samme: sterke følelser og søken etter tilhørighet. Les mer om veien inn og radikaliseringsprosesser.

Det er mange ulike grunner til at mennesker søker seg mot ekstreme grupper og blir radikalisert. Fellesnevneren er ofte marginalisering og utenforskap. Ekstreme grupper og propaganda tilbyr en identitet og tilhørighet, legitimerer sterke følelser og gir svar og løsninger. Les mer om hva som gjør mennesker sårbare.

Det er ikke ett spesielt tegn, men mange forskjellige, som bør gjøre oss bekymret. Fellesnevneren er ofte endring på en eller flere arenaer, som ny vennekrets, fritidsaktiviteter og interesser. Lytt til magefølelsen – vær nysgjerrig, utforsk og del din bekymring. Les mer om bekymringstegn og hva du kan gjøre.

Sosiale relasjoner på nettet må likestilles med andre typer fellesskap. Utvalget av ekstremt innhold på nettet er omfattende.  Hatefull retorikk og oppfordring til ekstremistisk vold er synlig på hjemmesider, i diskusjonsforumer, gjennom "memes" og sosiale medier. Les mer om radikalisering på nett.

Relaterte artikler

Hvordan møte konspirasjonsteorier  

Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.

Isfjellmodellen: Hjelp til å se sammenhenger

Hva kan være grunnen til at noen ungdommer havner i radikaliserte voldelige miljøer? Kan faktorer i samfunnet forklare dette? Er det sårbarheter knyttet til enkeltpersoners livsløp? Eller tilfeldigheter?

"Det finnes grobunn for ekstremisme i alle religioner"

– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.

Høyreekstremisme

Høyreekstreme ideer har blitt mer aktuelle, og meningene spres via nettet. Høyreekstreme miljøer i Norge frontes av godt voksne personer. Terskelen for deltakelse er blitt lavere, og meningsfeller møtes på tvers av landegrenser.

Psykisk helse som sårbarhets- og risikofaktor

Forskning viser ingen klar årsakssammenheng mellom psykisk uhelse og utøvelse av terror. Psykisk helse er en av flere faktorer som spiller inn når noen blir radikalisert.

Fra avmakt til makt

Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.