Tverrfaglig nettverk

Personer som er del av eller søker mot ekstreme grupper har ofte mange utfordringer og vil være avhengig av hjelp fra flere tjenester. Gode fagnettverk kan bidra til bedre læring og koordinerte hjelpetiltak. Sammen vet vi mer, og i fellesskap kan vi hjelpe bedre.

Etater og institusjoner som sitter med ulik kunnskap, informasjon og ressurser kan utfylle hverandre ved kartlegging av bekymring og vurdering av tiltak. Gode løsninger forutsetter imidlertid kjennskap til andre instanser og et samarbeid preget av tillit. Samarbeidende instanser kan i fellesskap utvikle en bedre situasjonsforståelse og finne frem til fleksible løsninger som drar nytte av tilgjengelige ressurser.

"Å bygge nettverk er avgjørende. Når man blir kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer, blir det lettere å forebygge."

Hege Bøhm Ottar, Fagleder i SaLTo

Hvem bør delta?

Det finnes ulike modeller for tverretatlig samarbeid. I enkelte byer/bydeler er det etablert faste samarbeidsfora for oppfølging av bekymringssaker. Sammensetning av slike fora avhenger av om bekymring gjelder voksne eller ungdommer.

Sentralt i det kommunale samarbeidet står ofte Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) eller tilsvarende. De skal være pådrivere i det kommunale forebyggende samarbeidet, og kan bidra til å etablere tverretatlig nettverk og mobilisere ressurser i konkrete saker. De skal sørge for å få inn alle relevante aktører og ressurser for å iverksette positive og oppbyggende tiltak.  

Politiet har ansvar for å avverge og forebygge straffbare forhold. PST har særskilt ansvar for å avdekke og forebygge terrorhandlinger. Politiinstansene kan imidlertid ikke avdekke og forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme alene. For å kunne avdekke bekymringsfulle utviklingstrekk eller personer i risiko, trengs tverrfaglig kompetanse.  

Velfungerende nettverk har:

Etablering av nettverk – hvordan komme i gang

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble utarbeidet i 2014. Siden den gang har det blitt opprettet nasjonale-, regionale-, tverrkommunale- og kommunale nettverk. Dette har skapt økt samhandling og styrket tverrfaglig arbeid.

Nasjonale og regionale nettverk består av institusjoner og personer som har regionale og nasjonale oppgaver. Det direkte saksarbeidet drøftes og koordineres i de kommunale nettverkene.

Det er viktig at arbeidet som gjøres og beslutninger som fattes regionalt og nasjonalt deles med de personene som aktivt jobber med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser. God informasjonsdeling fordrer både gode rutiner og stabile nettverksstrukturer over tid. Turnover og ad-hoc-nettverk som ikke er varige, men etableres rundt personer når bekymring oppstår, kan hindre informasjonsflyt. 

For å sikre god informasjonsdeling kan nettverk og enkeltpersoner innhente informasjon fra RVTS. 

Brobygger fra ulike arenaer til ulike etater

Kompetanseheving til nettverket fra eksterne aktører og interne deltakere vil bidra til økt felles forståelse og innsikt i hverandres arbeid. Et nettverk kan ofte oppleves fjerne fra sluttbruker. Frivillige organisasjoner kan fungere som brobyggere mellom ulike aktører, og kan bidra til en utvidet forståelse og et helhetlig tilbud.

"Slik fikk vi hjelp på vår skole." Se intervjuet med rektor, Birgit Ovesen:

Individuell plan

Ved behov for flere tjenester over tid, kan en individuell plan være en fin måte å koordinere tiltakene på dersom personen ønsker det. I forbindelse med planen skal det oppnevnes en koordinator som følger opp brukeren og tjenestene og sørger for samordning, tilpasning og fremdrift. Retten til individuell plan er hjemlet i flere lovverk. 

Skolen har også plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan. Ifølge opplæringslova § 15-8 og friskolelova § 3-6b plikter skolen å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle problemer. Ytterligere informasjon og forskrift om individuell plan finner du på helsenorge.no.