Handlingsplaner
Radikalisering avdekkes og forebygges i kommunene. Ansatte i skole, utekontakt, barnevern og NAV vil være blant dem som først fanger en bekymring, utforsker, forebygger og hjelper. Forebygging, målrettede tiltak og god tverrfaglig samhandling krever ofte en handlingsplan.
Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme setter innsatsområdet på den nasjonale dagsordenen. Planen beskriver ansvarsområder og oppgaver til departement, direktorat og andre nasjonale aktører, og gir en oversikt over nasjonale aktører som kommunene eller regionene kan søke råd hos og kompetanseheving fra. Antallet aktører viser at radikalisering er komplekst og må løses tverrfaglig.
Den nasjonale planen berører ikke det konkrete arbeidet i hver enkelt kommune. Det er stor variasjon mellom kommunene og det er derfor viktig at og en lager sin lokalt tilpassede plan.
Kommunene har ansvar for mange tjenester som er viktige i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. De har derfor gode forutsetninger for å forebygge, avdekke og følge opp individer, familier og miljøer det er knyttet bekymring til.
Handlingsplaner gir oversikt, retning, prioritet og struktur i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet.
"Det er helt vesentlig at vi jobber på tvers og at noen tar på seg pådriveransvar."
Sølve Sætre, seksjonssef for mangfold og likestilling i Bergen kommune
En handlingsplan må forankres på politisk nivå og i befolkningen. God og hyppig kommunikasjon mellom politisk og administrativ ledelse styrker prosessen.
Aktørene som skal lede planarbeidet har både et koordinerings- og pådriveransvar. For å sikre at planen blir treffsikker, bør instansene som skal gjennomføre de fremtidige tiltakene inkluderes tidlig i prosessen.
Erfaringer og tips til utarbeiding av handlingsplan:
Både små og store kommuner kan være berørt av problematikken, men forekomsten er høyest i de store byene. Handlingsplanens arbeid må ikke igangsettes først når problemene oppstår. Da har vi allerede mistet verdifull tid, og vår evne til å påvirke er redusert.
Det er flere suksesskriterier når man lager en handlingsplan. Et kriterie er å tilpasse den til forholdene i den enkelte kommune. Innhent nok informasjon om problemene til å kunne handle, ta gjerne utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag som Ungdata, lokale levekårstall, dødsårsaksregister mm. Dypdykk i problemene og juster underveis. Det er derfor ikke så lurt å kopiere andres plan. Målet er å lage planen så treffende som mulig ut fra lokale forhold.
Selv om det er viktig å ta utgangspunkt i lokale forhold, kan det være mye inspirasjon og hjelp i å se hva andre har gjort.
Inkludering underveis gir eierskap, og det kan være lurt å samle alle som allerede er engasjert i arbeidet. Flere kommuner har startet arbeidet med et bredt innledende dialogmøte – og involvering av lokalsamfunn. Inviter gjerne til en konsultasjon med alle involverte aktører, for slik kan man også sikre at planen blir praksisnær og relevant.
For å unngå at en handlingsplan havner i en skuff, er det viktig at den er konkret, realistisk og at aktørene er ansvarliggjort. Jobb tiltaksrettet, og la planen være et redskap for nødvendige tiltak.
Kommuner erfarer at det kan skje mye god kunnskapsutvikling underveis. Ideer kan oppstå og tjenester kan bli bedre underveis, og da kan også nye tiltak få rom til å utvikles. I Trondheim var erfaringen at det var nyttig å samarbeide med PST om en veileder, deretter utviklet de en handlingsplan, og etter en stund så de behov for en tiltaksplan. Da fikk de de verktøyene de trengte.
Mange kommuner erfarer at det er viktig at én person/etat tar på seg et ansvar for å koordinere arbeidet, og noen kommuner har også opprettet erfaringskonsulenter og praksisverksted underveis.
Hvem sitt ansvar og hvem kan bistå?
Å sørge for tilstrekkelig planverk er et ledelsesansvar. Flere aktører kan hjelpe, se aktørliste.
De Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan bistå i utarbeidelse av deres kommunale handlingsplan. Det finnes et RVTS i hver region. RVTS har kompetanse om radikalisering og voldelig ekstremisme, så ta gjerne kontakt med ditt regionale senter.
KORUS-ene veileder på HKH-arbeid, les mer om HKH på korus.no.
Støtte til handlingsplanarbeid?
RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.